Gå til innhold

Er det sikkert at fotoner ikke har masse?


Anbefalte innlegg

 

Jo, gravitasjonsfelter påvirker fotoner :)

Er det ikke at gravitasjonsfeltene påvirker rommet fotonene beveger seg i?

 

Jo. Jeg tenkte at vi kunne tillate en slik forenkling siden vi allerede hadde vært igjennom dette flere ganger i den samme tråden.

 

Edit: Det kan forsåvidt være at jeg forveksler denne tråden med en av fire andre avstikkere startet av Elgen hvor nettopp dette har blitt diskutert. Isåfall beklager jeg.

 

Å si at gravitasjonen bøyer romtiden gir oss et greit bilde. Det er imidlertidig også mulig å gjøre seg energibetraktninger som vil gi oss de samme resultatene. Enden på visen er at gravitasjonsfelter gir oss gravitasjonslensing. Det kausale hierarkiet kan man selvsagt være mer utdypende på, og der vil det nok være riktigere å betrakte romtidens geometriske struktur slik du påpeker.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Men er det rommet som bøyes ( fysisk sett ) , eller sier man det bare for å forenkle ?

( dett kan ha mye å si for vektforholdet til fotonene )

Rom kan bøyes, rom kan utvides, rom kan komprimeres.

Det er ikke-forenklede forklaringen. Det som ligger bak der er ikke en enkel forklaring.

Lenke til kommentar

@aklla:

Kan du grovt oppsummere hva forklaringen bak "rom kan bøyes, rom kan utvides, rom kan komprimeres".

 

Det hadde vært fascinerende å vite. For selv om man har lært noen om fysikk, så er det nok uendelig med ting man også ikke selv vet. Kanskje andre vet noe om det, fordi de har lest "den delen av fysikkfaget".

Lenke til kommentar

Poenget med å tro er jo at man også ønsker å undersøke om det man tror på faktisk stemmer.

Mange ganger ( som temaet i denne tråden ) vil det være vanskelig å kunne bevise at fotonet har vakt

Derfor har jeg i en annen tråd spurt om hva som er den miste vekten man har klart å måle .

 

Når man ikke så ikke kan bevise vekten på fotonet så må man sannsynliggjøre hva som stememr

I dette tilfellet blir det også veldig vanskelig for det er ikke mere sannsynlig at fotonet er helt masseløst

 

Det er jo tross alt snakk om partikler her som normalt har masse , men også stråling ( der er jeg usikker på vekt forholdet )

 

For dra det i en lit annen retning i å se det fra en annen vinkel så har jo også luften vi har rund oss en vekt men den kjenner vi ikke. Der flyr det også rund mange partikler

 

 

Hensikten med tråden var jo få en bedre forståelse hva lys partikler er for noe

utgangspunktet var dog bare et spørmål tatt ut fra en anen tråd

 

 

Kommer du "elgen" til å undersøke dette videre, og å opplyse oss andre etterhvert, eller er det mest en enveisrettet spørring omkring temaet du gjør her i tråden?

 

Mere og mere sannsynlig ...

VEL er det ikke en del teoretiske antagelser bak !? Slik at forklaringen for hvorfor det blir sagt det ene eller det andre om det, av og til grunner kun i en teori på hvorfor det må være slik?

 

Å holde rede på hva som er eksperimentelt påvist og hva som er basert i en teori vil i vitenskapen være en aldri så liten sportsgren i seg selv. En vitenskapsmann bør kunne redegjøre for hva som er fundert på hva !!

 

Mange partikler har masse, men er det så vanskelig å skulle forestille seg at en partikkel som fotonet og dens like (med slik egenskap) kun er energi i en ren variant / egenskapsmessig ?

 

Vitenskapelig blir det feil å hevde at vekten av luften rundt deg ikke kjennes. Det kan enkelt påvises eksperimentellt på flere enn kun en måte.

 

Det blir også helt feil å hevde at du ikke kan kjenne vekten selv. Det å ta et åndedrag er man blitt så vant med i seg selv, at man gjerne glemmer å observere det. Men, det er ikke vanskelig å kjenne at man faktisk må jobbe bittelitt for å ta et åndedrag.

 

Ellers har jo blodtrykk og mange andre ting allerede tilpasset seg trykkforskjellen, og det er derfor man opplever høydesyke når man beveger seg høyt opp til f.eks. Machu Picchu. Sånn sett kan jeg avmystifisere påstanden din om at man ikke "kjenner det". Det er bare å ta seg en tur høyt opp i et veldig høyt fjell, eller bli hvor du er og å ta seg noen åndedrag mens man er fokusert på det, og det finnes sikkert en rekke andre eksempler man kunne ha brukt tid på for å illustrere det samme. Men, det er det vel ikke verdt nå som du fikk en så god forklaring av meg.

 

Ja det flyr mange partikler rundt i luften. Og man vet at noen av disse molekyler og atomer er laget av enda mindre partikler som byggesteiner. Det er også kosmisk stråling som sollys og mye annet involvert i sammensetningen av luft i vår jordiske atmosfære. Vi vet at mange av partiklene er i stand til å utveksle kontakt med fotonene som utgjør lys. Og at lys og en del annet går rett fram så lenge man ikke påvirker det, kolliderer med det eller forstyrrer det på noe vis som det lar seg forstyrre på.

 

Kan du oppsummere det du allerede vet om lys selv. Mulig at det kunne avdekke kunnskapshuller du selv også måtte ønske å fylle.

 

DIGRESJON:

På det at det finnes mange partikler i luften som "flyr rundt". Det er bare en forenklet måte å fortelle om hva som skjer.

 

Det som egentlig skjer, er at hver partikkel som har en egenskap i form av vekt, vil bli dratt nedover av gravitasjonskreftene. Men mange av partiklene "bærer med seg" en energi, slik at de ikke forholder seg i ro slik som man kanskje skulle forvente av dem. Derfor "flyr de" rundt omkring.

 

Denne "uroen" er en manifestasjon av ymse påvirkninger. Og den som er enklest å forholde seg til av alle sammen er varme-energi. Hver lille partikkel har tatt til seg en viss varmeenergi. Det måler vi jo i lufttemperaturen med instrumenter som termometer og slikt.

 

Så lat som partiklene er en haug klinkekuler, bare at de har en betydelig mindre vekt. De er superlette sånn rent vektmessig. Klinkekuler ville ha dannet et tykt lag med tung masse over jordskorpen.

 

Men varmeenergien i luftpartiklene gjør at partikkelen vibrerer. Det gjør at når alle vibrerer samtidig så får man en tynnere luft, altså at det er færre partikler i samme volum. Kok vann, så ser du at dette skjer og blir gass av det. Vanndampen kan du samle opp i en "ballong", så ser du fort hvor mange kubikkcentimeter en gitt liten vannmengde ville utgjøre. Og jo varmere du klarer å få dampen, jo mer utvider den seg.

 

Det finnes andre måter partikler kan bevege seg på i atmosfæren. Det er ved rotasjon og ved å stake seg en kurs som en rakett rett framover. Luft er et rent "kaos" av uhorvelig store mengder partikler enkelt forklart.

 

Denne store mengden luftpartikler blir likevel såpass tettpakket at de gjør utvekslinger med lyspartiklene som treffer atmosfæren vår. Det ser vi normalt ikke noe særlig til, annet enn at lyset kan spre seg langt inn i ditt soverom, selv om sola ikke skinner direkte inn vinduet ditt, eller f.eks. ved å betrakte nordlys, der man faktisk ser eksitasjonene med det blåtte øyet.

 

Eksitasjon er et fenomen som skjer i atomet, hvor elektronet i en veldig kort stund tar til seg lyspartikkelens energimengde, for så å nesten umiddelbart etterpå slippe løs energimengden igjen. Da de forskjellige atomene har forskjellige energinivåer i banene til elektronet, så får man forskjellige farger på lyset som så sendes ut av atomene til f.eks. oksygen og nitrogen med flere. Som en følge av "kollisjonene" mellom lyspartikler solvind (plasma av heliumkjerner, evt. elektroner (litt kunnskapshull der i øyeblikket)) og nitrogenatomer eksempelvis. Det er hva vi f.eks. observerer som nordlys og sørlys det.

 

EDIT:

Det sendes ut forskjellig farge av atomene når det treffes av lyspartikler eller av andre partikler, så helt bak mål var ikke grunnutsagnet da. Beklager jeg satte opp en slik "felle" når jeg ordlegger meg, det var en glipp fra meg.

 

Eksitasjonen i fenomenet skjer åkke som, uansett partikkelkollisjon med såpass "høye energinivåer" per partikkel.

Endret av G
Lenke til kommentar

@aklla:

Kan du grovt oppsummere hva forklaringen bak "rom kan bøyes, rom kan utvides, rom kan komprimeres".

 

Det hadde vært fascinerende å vite. For selv om man har lært noen om fysikk, så er det nok uendelig med ting man også ikke selv vet. Kanskje andre vet noe om det, fordi de har lest "den delen av fysikkfaget".

Satser på at noen andre tar forklaringen her, lite lyst til å dra igang en evig lang diskusjon om det også her. Merk at "bøye, utvide og komprimeres" antagelig er noe upressist, men man må tilpasse budskapet til mottakeren så da blir det sånn.

 

 

Kan du oppsummere det du allerede vet om lys selv. Mulig at det kunne avdekke kunnskapshuller du selv også måtte ønske å fylle.

 

Håper virkelig du tar deg tid til å svare på denne, elgen.

Endret av aklla
Lenke til kommentar

:D forstår akkla. Mulig det hadde passet seg inn i en diskusjonstråd for seg selv, for de som gidder da.

 

Jupp, elgen nå er jeg spent. Nå har jeg bidratt litt. Husk, det er ikke flaut å vise det man ikke kan. Det er bare ærlig. Man, kan ikke forvente at alle skal kunne alt om det ene eller det andre. ;)

Lenke til kommentar

:D forstår akkla. Mulig det hadde passet seg inn i en diskusjonstråd for seg selv, for de som gidder da.

 

Jupp, elgen nå er jeg spent. Nå har jeg bidratt litt. Husk, det er ikke flaut å vise det man ikke kan. Det er bare ærlig. Man, kan ikke forvente at alle skal kunne alt om det ene eller det andre. ;)

Du er spent ?

om ikke duer mener det , så er det flere her på forumet ( jeg husker ikke avetaret ) som gir gnaske gode indikasjoner fra deres væremåte på forumet og deres mening at kunnskapen burde være høyere en den er

 

at partikler er i bevegelse slik at det skapes kontakt med andre partikler , og dermed reaksjoner er jo bare logisk

( man trenger ikke noe lang avhandling for å forstå det )

 

 

 

Vitenskapelig blir det feil å hevde at vekten av luften rundt deg ikke kjennes. Det kan enkelt påvises eksperimentellt på flere enn kun en måte.

 

Det blir også helt feil å hevde at du ikke kan kjenne vekten selv. Det å ta et åndedrag er man blitt så vant med i seg selv, at man gjerne glemmer å observere det. Men, det er ikke vanskelig å kjenne at man faktisk må jobbe bittelitt for å ta et åndedrag.

 

jeg ble lit usikker på hva ville formidle her

saken er at man ikke kjenner stillestående luft

Ergo så kjenner man heller ikke vekten av den her på jorden

hvordan det vil være i en helt annen høyde skal jeg ikke uttale meg om

Da blir det lit feil den måten du sier det på

 

Derimot når luften er i bevegelse så kjenner man den

Da kan den både være komprimert og dekomprimert ( lettere)

Da kan det ikke være den "ekte" vekten man kjenner.

på samme måte som noe blir tyngre når det "kolliderer" med deg

( f.eks at det ramler en bok ned på foten din )

Lenke til kommentar

 

:D forstår akkla. Mulig det hadde passet seg inn i en diskusjonstråd for seg selv, for de som gidder da.

 

Jupp, elgen nå er jeg spent. Nå har jeg bidratt litt. Husk, det er ikke flaut å vise det man ikke kan. Det er bare ærlig. Man, kan ikke forvente at alle skal kunne alt om det ene eller det andre. ;)

Du er spent ?

om ikke duer mener det , så er det flere her på forumet ( jeg husker ikke avetaret ) som gir gnaske gode indikasjoner fra deres væremåte på forumet og deres mening at kunnskapen burde være høyere en den er

 

at partikler er i bevegelse slik at det skapes kontakt med andre partikler , og dermed reaksjoner er jo bare logisk

( man trenger ikke noe lang avhandling for å forstå det )

 

 

 

Vitenskapelig blir det feil å hevde at vekten av luften rundt deg ikke kjennes. Det kan enkelt påvises eksperimentellt på flere enn kun en måte.

 

Det blir også helt feil å hevde at du ikke kan kjenne vekten selv. Det å ta et åndedrag er man blitt så vant med i seg selv, at man gjerne glemmer å observere det. Men, det er ikke vanskelig å kjenne at man faktisk må jobbe bittelitt for å ta et åndedrag.

 

jeg ble lit usikker på hva ville formidle her

saken er at man ikke kjenner stillestående luft

Ergo så kjenner man heller ikke vekten av den her på jorden

hvordan det vil være i en helt annen høyde skal jeg ikke uttale meg om

Da blir det lit feil den måten du sier det på

 

Derimot når luften er i bevegelse så kjenner man den

Da kan den både være komprimert og dekomprimert ( lettere)

Da kan det ikke være den "ekte" vekten man kjenner.

på samme måte som noe blir tyngre når det "kolliderer" med deg

( f.eks at det ramler en bok ned på foten din )

Man kjenner stillestående luft, det er nettopp det han sier. I et barometer måles nettopp lufttrykket (altså kraft (aka effektiv tyngde) per areal fra lufta). Tilsvarende vil du, dersom du går opp i høyden, finne et lavere lufttrykk da mengden luft over deg er lavere. Det er akkurat som om du legger en bok på hånden din, så kjenner du den, til tross for at den er i ro. Det du refererer til er at ved kontinuerlig stimuli, som f.eks lufttrykket som er praktisk talt konstant, vil kroppen slutte å fortelle deg at det er der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

:D forstår akkla. Mulig det hadde passet seg inn i en diskusjonstråd for seg selv, for de som gidder da.

 

Jupp, elgen nå er jeg spent. Nå har jeg bidratt litt. Husk, det er ikke flaut å vise det man ikke kan. Det er bare ærlig. Man, kan ikke forvente at alle skal kunne alt om det ene eller det andre. ;)

Du er spent ?

om ikke duer mener det , så er det flere her på forumet ( jeg husker ikke avetaret ) som gir gnaske gode indikasjoner fra deres væremåte på forumet og deres mening at kunnskapen burde være høyere en den er

 

at partikler er i bevegelse slik at det skapes kontakt med andre partikler , og dermed reaksjoner er jo bare logisk

( man trenger ikke noe lang avhandling for å forstå det )

 

 

 

Vitenskapelig blir det feil å hevde at vekten av luften rundt deg ikke kjennes. Det kan enkelt påvises eksperimentellt på flere enn kun en måte.

 

Det blir også helt feil å hevde at du ikke kan kjenne vekten selv. Det å ta et åndedrag er man blitt så vant med i seg selv, at man gjerne glemmer å observere det. Men, det er ikke vanskelig å kjenne at man faktisk må jobbe bittelitt for å ta et åndedrag.

 

jeg ble lit usikker på hva ville formidle her

saken er at man ikke kjenner stillestående luft

Ergo så kjenner man heller ikke vekten av den her på jorden

hvordan det vil være i en helt annen høyde skal jeg ikke uttale meg om

Da blir det lit feil den måten du sier det på

 

Derimot når luften er i bevegelse så kjenner man den

Da kan den både være komprimert og dekomprimert ( lettere)

Da kan det ikke være den "ekte" vekten man kjenner.

på samme måte som noe blir tyngre når det "kolliderer" med deg

( f.eks at det ramler en bok ned på foten din )

Man kjenner stillestående luft, det er nettopp det han sier. I et barometer måles nettopp lufttrykket (altså kraft (aka effektiv tyngde) per areal fra lufta). Tilsvarende vil du, dersom du går opp i høyden, finne et lavere lufttrykk da mengden luft over deg er lavere. Det er akkurat som om du legger en bok på hånden din, så kjenner du den, til tross for at den er i ro. Det du refererer til er at ved kontinuerlig stimuli, som f.eks lufttrykket som er praktisk talt konstant, vil kroppen slutte å fortelle deg at det er der.

 

Hvordan kan du påstå at man kjenner stille luft når kroppen har vennet seg til den sik at man ikke merker den ?

At man kan måle den blir noe helt annet

Lenke til kommentar

Samt at man stopper jo ikke å puste, man bare stopper å tenke på at det skjer. Når du må ta noen åndedrag, så merker du også til vekten.

 

Eksempelet med et høyt fjell, går på helt åpenbare symptomer man kan kjenne, i form av høydesyke f.eks. Trykket inne i kroppen din blir da plutselig større jo fortere du kommer opp i høyde i forhold til trykket utenfor kroppen, det kan gi høydesyke. Ergo er det også motsatt,

følelse av vektforskjellen atmosfæren utgjør. En etterdønning som kroppen må tilpasse seg. Motsatt øker trykket med 1 hel atmosfære per 10 meter vanndybde. Marginale forskjeller finner du nok i saltvann kontra ferskvann, og gigantiske forskjeller ville du funnet om du dykket i kvikksølv kontra lettbensin. Du får en en tilsvarende effekt som med høydesyke av å stige raskt opp fra dypvannet, men da kalles det dykkersyke, og da utvider nitrogengassen i blodet ditt seg til større nitrogenbobler jo mindre trykke du har på kroppen. Det er mye mer kritisk i og med det skjer så mye raskere. Og du kan risikere å få "bends", altså at kroppen din får noe spasmeaktige reaksjoner. Kan delvis motvirkes ved at dykkeren inhalerer en helium/oksygen blanding i dykkeroksygenblandingen sin, istedetfor normalluft som har hovedbestanddeler nitrogen/oksygen. Fordi helium ikke har en så dramatisk utvidelse som nitrogenet i blodet. Man har da fortrengt nitrogenet vekk fra dykkeroksygenblandingen på forhånd.

 

Nå har det seg jo slik at kroppen har utviklet seg over tusener på tusener av år til det normaltrykket der du bor og lever. Altså ca. 1 atmosfæres trykk. Men, du kjenner at musklene må jobbe noe i mellomgulvet når du inhalerer, men selvfølgelig litt hjelp får man jo av trykkforskjellen som er større utenfor enn i en tilnærmet tom lunge. Mellomgulvet må likevel gjøre en bitteliten jobb, men det er på utpusten du virkelig må jobbe for å motarbeide trykket som er utenpå, og dette blir ekstra tungt, når du skal tømme lungene så mye som du bare orker.

 

Prøv å gjøre inhalering nokså sakte, og så tar du utpusten nokså sakte også helt til du ikke orker mere. Da går det nok opp for deg hvor mye ekstra som må til mot slutten av utpusten, altså der det blir tyngst å motarbeide det store mottrykket som 1 atmosfære er i forhold til det vakuumet (inne i lungen) du er i ferd med å begynne på å bygge opp.

 

 

"Elgen sa":

 

Du er spent ?

om ikke duer mener det , så er det flere her på forumet ( jeg husker ikke avetaret ) som gir gnaske gode indikasjoner fra deres væremåte på forumet og deres mening at kunnskapen burde være høyere en den er

at partikler er i bevegelse slik at det skapes kontakt med andre partikler , og dermed reaksjoner er jo bare logisk

( man trenger ikke noe lang avhandling for å forstå det )

 

 

Ja, jeg ser du er ofte utsatt for latterliggjøring. Men, jeg tror du tåler litt av det. Kan jo selvfølgelig ikke vite hvor grensen din går da, men litt sånn motbør tåler man jo gjerne, når man er så vant til å diskutere som du og jeg er..

 

Det er ikke deg jeg ønsker å latterliggjøre, altså når og dersom jeg også bidrar til slikt. Kun poengene dine, og at jeg setter lys på morsomheter - helst. Men, vi vet ikke hvordan du føler det. Nok om det synes jeg. De andre som latterliggjør, de gjør det da på sin kappe. Og jeg er genuint interessert i å bidra med noe kunnskap som du kan ta til deg, og snu litt av det peset du har mottatt allerede så langt i tråden.

 

Litt ufortjent motbør har du kanskje fått om emnet du tok opp. Men, når man ikke kjenner kunnskapsnivå til motdebattant, så kan man jo forvente å få levert tilbakemeldinger som er litt vanskelige å ta til seg. Men, du må også være åpen for å ta til deg informasjon. Det er ikke en enveisprosess. Det er helt greit at du stiller nye spørsmål, for det er slik man lærer nye ting. Men, LYTT DA litt til hva som fortelles på de foregående spørsmålene.

 

Litt trist at du føler deg utsatt, og jeg merker meg at du skimser av at jeg serverer "elementær fysikkunnskap" til deg og andre som har huller, eller mangler noe opplæring i det.

 

Jeg blir litt bortreist og kanskje noe fraværende fra tråden til tider fra nå av. :)

 

Du nevner partikler i bevegelse, og reaksjoner derav. Ja, enkelte ganger så kolliderer det såpass at det kan bli kjemiske reaksjoner som f.eks. bygger opp molekyler. Men, husk på at i mange tilfeller så er ikke energien stor nok til å overvinne "det der begrepet fra kjemien" som forteller hva som kreves for å bygge O2, N2, O3+ eller hva det måtte være man sikter til. Det skjer mange forskjellig ting i atmosfæren.

MEN, når det ikke blir en kjemisk reaksjon, så skal du være klar over at elementær fysikk forteller at kollisjonene mellom gasspartiklene i atmosfæren er elastiske. Det betyr at den energien partikkelen hadde før den kolliderte i form av translatorisk-, rotasjon- eller vibrasjonsenergi blir bevart. Nøyaktig hvordan partikkelen oppfører seg med sin bevarte energi kommer vel helt an på mange andre faktorer som gjerne blir litt for detaljert å drive utregninger for. Husk det er et helt kaotisk system av uhorvelig mange partikler å ta høyde for. Men ting som vektorer med mere er nok vesentlige i så måte ...

 

Husk også at man gjerne ikke tenker på hele søylen av atmosfæren som bidrar til å lage det der 1 atmosfæres trykket ved bakkenivå. Altså at det er et voldsomt stort volum over deg helt til rommet utenfor atmosfæren per areal som trykker på deg (f.eks. hodestørrelsen din, skulderarealet ditt, eller egentlig hele hudoverflaten din da trykket treffer deg nokså likt selv fra føttene dine til hodebunnen din, inkludert håndflater, overflaten på lårene dine, altså all overflate på kroppen din. Samt innsiden av lungene dine, selvfølgelig!

 

Hvis du åpner deg opp for meg, så åpner du deg også opp for alle de andre i tråden. Jeg tror du er flink til å "drite" i de dårlige kommentarene likevel, og at det ikke står så ille til. Da kan flere enn meg bidra til at du selv innser at det er ting du kan lære og at folk som skal hjelpe med informasjon lettere ser hva de kan hjelpe med å fortelle om.

 

Legg fra deg diskusjonen som går på hvor dårlig du har opplevd tråden til nå.

 

Du har garantert nye spørsmål, som kan være opplysende og stimulerende for en hver av oss.

 

De jeg ikke er særlig nådig mot er religiøse, og deres doktriner. Bare for å ha sagt det, så kan jeg være hard mot "medlemmer av den grupperingen". :roll: Noe som kommer tydelig fram av religiøse og ateist diskusjoner jeg har engasjert meg i tidligere.

Endret av G
Lenke til kommentar

Et helt greit innlegg du kom med , men jeg er ikke sikker på om jeg kan være hel 100% ening med deg angående hvordan man opplever lufttrykket.

For det er når luften settes i bevegelse man opplever trykket, enten det er når man puster eller når det blåser

 

Angående kunnskapen på forumet så ER den høyes varierende

Likevel så kan det virker som ikke alle helt klarer å akseptere det

Noen prøver seg med en enklere forklaring ( det skal de ha kredit for ) , samtidig så lommer andre og protesterer mot det som kommer frem, for da får man ikke med seg alt .

Her blir for vanskelig og pirkede å referere til alle tilfellene

 

Da er de jo lit pussig at man i andre sammenheng nekter å ta med alle detaljene for at en skal forstå sammenhengen

 

Da endre det jo med konflikter.

 

jeg har et ønske og det er at alle kunne eksentere hverandre enten man er ekspert eller analfabet når man spør etter ting her på forumet

Lenke til kommentar

Men hvorfor påstår du nå at man ikke kjenner forskjellen i lufttrykket ved å reise høyere opp i atmosfæren? Det gjør man.

det gjør jeg heller ikke .

det jeg mener ( du kaller det for en påstand ) at man ikke kjenner lufttrykket på stillestående luft ( i normal høyde )

hva som skjer ved en anen høyde har jeg ingen mening om

post 209

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

det gjør jeg heller ikke .

det jeg mener ( du kaller det for en påstand ) at man ikke kjenner lufttrykket på stillestående luft ( i normal høyde )

hva som skjer ved en anen høyde har jeg ingen mening om

post 209

Hei elge. Det du sier her stemmer jo ikke. Du kom tidligere med en påstand, det siterer jeg deg på her:

saken er at man ikke kjenner stillestående luft

Ergo så kjenner man heller ikke vekten av den her på jorden

hvordan det vil være i en helt annen høyde skal jeg ikke uttale meg om

Men nå sier du at dette ikke er en påstand, men en mening? Ingen steder her står det at det er din mening. Derimot så velger du å presentere det som en påstand. Direkte motsatt av hva du sier nå?

 

For å oppsummere:

 

Først kommer du med påstand "X".

Deretter sier du at du aldri har kommet med påstand, men at "X" var en mening?

 

Du kan ikke si at det er en mening hvis det er en påstand!

 

Nå skal jeg komme med en mening:

 

Jeg mener at man kan føle stillestående trykk.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

 

Hvordan kan du påstå at man kjenner stille luft når kroppen har vennet seg til den sik at man ikke merker den ?

At man kan måle den blir noe helt annet

 

Et gyldig spørsmål. Som man kan lære mye grunnleggende fysikk i fra. :)

 

 

@"Elgen":

Husk at om man skal bruke fysikksjargong her, så blir stillestående luft en selvmotsigelse. Da den alltid vil ha temperaturkomponenten ved seg, for vis den manglet den, så hadde man heller ikke hatt noen luft, men en væskeformig substans bestående av nedkjølte "gasser" og dens absolutte nullpunkt (temperaturmessig).

 

Det i seg selv er et poeng alene. Men, det kommer flere argumenter som sirkulerer rundt samme poeng, og som lager nye poenger. Det er at når disse nedkjølte "gassene" (les: i væskeform). Begrepet gasser brukte jeg kun for å illustrere hva disse væskene kommer i fra, i normaltemperatur som en plass omkring +/- 0 celsiusgrader, og da er de jo i allerede høyeste grad gasser igjen.

 

Men, altså når de har vært ved 0 Kelvin, altså -273,15 grader Celsius, og starter smått og varmes opp, så blir noen av væskene til gasser igjen, men holder fremdeles temperatur nede i minus 200-ish. Du vil med andre ord kjenne dette som en svært kald opplevelse.

 

Det er fordi gasspartikler (molekyler) står aldri i ro, men holder stadig på å kolliderer med hverandre, derav volumet. De vil med andre ord veldig og veldig veldig raskt komme til å treffe klærne dine og huden din. Klærne og utildekket hud vil kjenne dette ekstremt, slik at klær blir stive og huden din kjenner først en stikkende kald følelse, og er forfryst før du får sagt aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa. Forfrysningen vil selvsagt hjelpe på, slik at du ikke kjenner det frosne kjøttet som snart begynner å vokse i tykkelse, omtrent som en bedøvelse. Det kan du eksperimentere med, ved å dryppe flytende gass på la oss si en hud-vorte, slik at doktoren kan skjære den over. Kan godt hende du vil kjenne det i vevet som fremdeles er flytende og som pumper blod. Men, du vil nok raskt oppleve hypertermia, med eller uten normale klær.

 

Jeg skal ikke hevde hvordan du kommer til å reagere på disse påstandene mine og logikk basert på det jeg vet om gasser, væsker og liknende fra fysikken. Men, jeg tror det er en liten fare for, at du vil børste svaret mitt av dine skuldre. Det er jo litt trist da. Men, det er selvfølgelig ditt valg.

 

Og jeg forstår at det kan være vanskelig om man mangler fysikkunnskap å skulle formulere ordene man ytrer i tråd med fysikkvitenskapen.

 

Du vil altså kjenne temperaturen fra vindstille luft, som jeg er temmelig sikker at er uttrykket du egentlig leter etter. Vindstille luft er et tilnærmet godt begrep kun, men godt nok. Altså temperert luft vil skape temperaturforskjeller i luftlagene, og man får vind. Du har til en hver tid temperert luft omkring deg ved la oss si en høstdag på f.eks. 10 grader Celsius. Det er en viss risiko for at luften kan danne opp og nedadstigende mikroklima, selv ved en slik temperatur. Om du merker det, eller om det er så ubetydelig at det fortjener å bære tittelen vindstille, får dere avgjøre selv. Det er tilnærmet så godt som vindstille. Men den følsomme kan kanskje kjenne det, som er et stadig tilbakevennende tema. :)

 

Man, kan også enkelt illustrere vekten av luften, ved et enkelt visuellt eksperiment. Vekten av luften er lufttrykket. Ta f.eks. en literboks. Det kan være alt fra en tom hermetikkboks til noe annet. Fyll den opp tilnærmet helt med vann. Det skulle da veie ca 1.kg, dersom boksen inneholder la oss si 1 liter vann. 2 kg dersom den inneholder 2 liter vann.

 

Problemet er at denne vekten av vannet er marginal i forhold til den luftsøylen som hviler på alle flater utenfor hermetikkboksen. Så når du videre plasserer en kjeramikktallerken, glasstallerken, eller en annen stiv flate over som et lokk, som har full kontakt med hele sirkelkanten til hermetikkboksåpningen, vil du fort merke hva jeg er ute etter å demonstrere visuellt for deg.

 

Selvfølgelig jo tykkere og tettere materiale lokket består av, jo større sjanse er det at dette eksperimentet vil feile. Ideellt, så tynn som mulig og så lett som mulig lokk. En tynn asjett burde gjøre trikset vellykket.

 

Hold hånden med et skikkelig fast grep mot lokket (tallerkenen), og snu blikkboksen. Vent en 5 - 10 sekunder så vannet har anledning til å roe seg litt etter snubevegelsen. Altså hold tallerkenen lenge nok, er beskjeden. Det bør være unnagjort på de sekundene, men for vitenskapens skyld, vent opp til et halvt minutt. Er ikke eksperimentet mitt vellykket etter et halvt minutt, så kan du anse at eksperimentet har feilet. Men, jeg er så sikkker på at dette skal fungere, at jeg vil hevde lufttrykket har endret seg dramatisk om ikke dette blir vellykket for deg.

 

Tallerkenen er nå på undersiden av hele hermetikkboksen, men har full kontakt med vannet innenfor. Nå kan du med en rolig håndbevegelse fjerne hånden din.

 

Og du besitter plutselig en visuell og enkel å utføre bekreftelse på at luften har vekt. Om du fremdeles ønsker å tro at du ikke greier å kjenne disse relativt store kreftene på kroppen som er i sving fra lufttrykket, så du om det da. Det skal du ha lov til å fortsette å tro. Men, jeg har da forsøkt å sannsynliggjøre at det motsatte alltid gjelder, altså at man kjenner vekten av luft til en hver tid.

 

En annen ting som er lett å overse poenget med, er at hvorfor snakker vi om lufttrykk når det er lys man skulle snakke om? Godt spørsmål G. Jo G, det er fordi dersom man har lært noe fra en kant i fysikken, så er det større sjanse for at man forstår litt mer komplekse systemer, som det luft og atmosfære er. Og i luft kan også lys utveksle virkninger, så det er ikke helt bak mål. Lys kan overføre sin energi i form av varme. Og vi vet at en av typene UV-stråling fra sola egner seg bedre til det, enn den andre typen UV-stråling fra sola.

 

Da er vil plutselig tilbake på et spor - om at lysenergi er manifistert i egenskap av lysbølgelengder.

 

Ha en super lørdag gutter og jenter ! ;)

Endret av G
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...