Gå til innhold

Hadde du bedt til Gud i en livstruende situasjon?


Anbefalte innlegg

Hvor mange kan si de ikke er troende og faktisk ikke bedt til Gud om livet var i fare ?

 

Jeg ble spurt om dette, og det fikk meg til å gruble.

 

Det var ikke før min mor hadde vansker jeg følte svaret viste seg. Jeg bedte ikke da, og såg heller ingen hensikt i å be.

 

Hva tenker dere ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det flåsete svaret: Hvilken gud? Det er mange kandidater, hvilken skal man ikke be til i en livstruende situasjon? Tor med hammeren?

 

Seriøst svar: Det er åpenbart den kristne guden jeg evt. ville forholdt meg til. Og jeg er veldig sikker på at jeg ikke ville gjort det. Jeg er sikker i mitt ateistiske livssyn. Det er ingen tvil i meg annet enn den jeg må tillate på epistemologisk grunnlag.

 

En anekdote: I filmen (og sikkert boken) «Touching the Void» om en fjellklatrer som overlevde en usannsynlig vanskelig situasjon skadet og alene i et øde fjellandskap i Sør-Amerika, forteller hovedpersonen at han hadde stilt seg selv akkurat det spørsmålet tidligere: Ville han be til en gud han ikke trodde på hvis han var i en livstruende situasjon? Han fant ut at svaret var nei. Ikke bare det, han mente også at om han hadde lagt seg ned og bedt til gud, hadde han blitt liggende og omkommet.

Endret av kvakse
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde nok gjort mer fornuftige ting enn å bruke opp tiden på å be til noe jeg aldri hadde hadde fått svar/hjelp på. Jeg hadde aldri klart å stole på en fantasifigur som jeg aldri har sett.

Så du vil se Gud, som aldri noen sinne noen har sett

 

Joh 1,18 "Ingen har noen gang sett Gud"

 

Det blir mao: litt vanskelig Knut :)

 

Matt 6:6 "når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg"

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Så du vil se Gud, som aldri noen sinne noen har sett

 

Joh 1,18 "Ingen har noen gang sett Gud"

 

Det blir mao: litt vanskelig Knut :)

Selvfølgelig. Jeg kan jo ikke tro på noe som ikke finnes, og som ikke viser seg. Det er vel ganske logisk det. Ville du trodd på Espen Askeladd f.eks?

Lenke til kommentar

Selvfølgelig. Jeg kan jo ikke tro på noe som ikke finnes, og som ikke viser seg. Det er vel ganske logisk det. Ville du trodd på Espen Askeladd f.eks?

Med den logikken er det en hel del ting du ikke 'kan' tro på men som eksisterer.

Lenke til kommentar

Hvor mange kan si de ikke er troende og faktisk ikke bedt til Gud om livet var i fare ?

 

Jeg ble spurt om dette, og det fikk meg til å gruble.

 

Det var ikke før min mor hadde vansker jeg følte svaret viste seg. Jeg bedte ikke da, og såg heller ingen hensikt i å be.

 

Hva tenker dere ?

 

Nei, har ikke bedt til gud i noen av de situasjonene livet mitt har vært i fare, hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg vet jo at det ikke hjelper å be til en fiktiv og imaginær gud og på toppen av det tror jeg overhodet ikke på noen av disse gudene, så hva skulle den bønnen ha hjulpet for egentlig? Så god er jeg ikke til å lure meg selv...

 

Nei, det var meg selv og kun meg selv som gjalt i de situasjonen, ikke noen oppdiktet gud av noe slag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man vet ikke hva man kommer til å finne på når man blir desperat nok, så jeg aner ikke.

Man kan ikke forventes å ta logiske, veloverveide beslutninger i slike situasjoner.

 

Hadde jeg trodd på en høyere makt ville jeg sikkert bedt til denne, men pr. i dag er det ingen rasjonelle grunner til å tro det finnes overnaturlige ting.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg er ikke ateist, det sier jeg mest fordi jeg ikke tåler ateister som mener de vet, på bakgrunn av vitenskap osv, at det ikke finnes en gud. Jeg er derimot agnostiker, og selvom jeg mener det er ekstremt lite sannsynlig at det finnes en gud/guder slik de religionene jeg kjenner til fremstiller dem, så utelukker jeg ikke noen høyere makter. Hadde heller konvertert til islam enn å melde meg inn i human-etisk forbund.

 

Men tilbake til topic: Jeg husker spesielt to livstruende episoder, den ene var jeg i en farlig situasjon jeg var usikker på om jeg ville komme meg ut av, og den andre var en rask ulykke som jeg var helt sikker på skulle bli dødelig.

 

I førstnevnte hadde jeg ganske god tid, og jeg tenkte at dersom det finnes en gud, så skal du få vise deg nå. Og mens jeg forsøkte å komme meg vekk tenkte jeg i desperasjon at "dette vil jeg ikke mer, hjelp meg, kjære gud".

 

I den andre situasjonen derimot, hadde jeg ikke tid til å tenke normalt og rasjonelt. Jeg tenkte ikke på gud i det hele tatt. Jeg tenkte faktisk "ånei, jeg fikk jo aldri gjort ferdig matteleksene".

 

Det jeg trekker ut i fra dette er at når jeg har god tid, så er alle historiene fra bibelen så dypt inne i meg at selvom jeg ikke tror på dem, så tenker jeg logisk og ber "bare sånn i tilfelle". Men når det virkelig gjelder, og instinktene tar over, så er det ikke noen tegn til religion, og dette er et knusende argument til de som bruker argumentet "det psykiske behovet for en gud er beviset på at gud eksisterer".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er ikke ateist, det sier jeg mest fordi jeg ikke tåler ateister som mener de vet, på bakgrunn av vitenskap osv, at det ikke finnes en gud. Jeg er derimot agnostiker, og selvom jeg mener det er ekstremt lite sannsynlig at det finnes en gud/guder slik de religionene jeg kjenner til fremstiller dem, så utelukker jeg ikke noen høyere makter. Hadde heller konvertert til islam enn å melde meg inn i human-etisk forbund.

 

Ikke alle ateister er en 7'er på ateist-skalaen til Dawkins. En person med kritisk og vitenskapelig tankegang ville aldri kommet med en slik påstand som ikke kan bevises/motbevises. Human-etisk forbund består ikke kun av 7'ere. De fleste ligger nok på rundt 6.

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Hvor mange kan si de ikke er troende og faktisk ikke bedt til Gud om livet var i fare ?

 

Jeg ble spurt om dette, og det fikk meg til å gruble.

 

Det var ikke før min mor hadde vansker jeg følte svaret viste seg. Jeg bedte ikke da, og såg heller ingen hensikt i å be.

 

Hva tenker dere ?

Det er ordtak på engelsk: "there are no atheists in the foxhole" - det er ingen ateister i skyttergraven.

 

Ettersom jeg ikke tror på Gud så ba jeg heller til djevelen en gang jeg var i trøbbel. Etter det fikk jeg bare ytterligere trøbbel, jeg vet ikke om det var fordi jeg ikke ble hørt, eller fordi jeg ble hørt.

Lenke til kommentar

Man vet ikke hva man kommer til å finne på når man blir desperat nok, så jeg aner ikke.

Man kan ikke forventes å ta logiske, veloverveide beslutninger i slike situasjoner.

 

 

 

Hvorfor det? For meg har det, så langt, vært nok at jeg har tenkt hva jeg skulle gjøre i en tilsvarende situasjon og så har jeg gjort det. Har aldri fått panikk eller mistet hodet eller lignende, vi er som kjent alle forskjellige...

 

Som da jeg i fjor høst litt før klokka helv syv på morgenen møtte en trailer i høy hastighet på min side av veien rundt en sving... (Sjåføren klarte rett og slett ikke svingen...). Hadde jeg mistet hodet et øyeblikk der så hadde jeg front kollidert med det polske svinet som kjørte traileren og med stor sannsynlighet vært steindau, men isteden gjorde jeg det jeg mange ganger har tenkt at jeg skulle gjøre i en lignende situasjon, jeg kjørte over på hans side av veien og unngikk derfor å kollidere med traileren... Det som overrasket meg mest etterpå var at jeg ikke hadde høyere puls engang, jeg gadd ikke engang å ringe for å anmelde svinet og du kan jo drømme om at jeg hadde noen tanker for å be til en eller annen gud for at jeg ikke døde der og da... Som jeg sier, det kommer an på DEG, ikke på fiktive guder... Du er din egen lykkes smed om du vil... OM du gjerne vil tro at det er høyere makter som står bak er det helt greit for meg, men a ville det vel vært mer naturlig at den guddommen grep inn FØR det skjedde noe, eller hva?

 

 

Hadde jeg trodd på en høyere makt ville jeg sikkert bedt til denne, men pr. i dag er det ingen rasjonelle grunner til å tro det finnes overnaturlige ting.

Pr i dag er det no way jeg klarer å lure meg selv til å tro at gud(er) har noe med meg å gjøre... Så hvorfor be da?

Lenke til kommentar

 

Hvorfor det? For meg har det, så langt, vært nok at jeg har tenkt hva jeg skulle gjøre i en tilsvarende situasjon og så har jeg gjort det. Har aldri fått panikk eller mistet hodet eller lignende, vi er som kjent alle forskjellige...

 

Som da jeg i fjor høst litt før klokka helv syv på morgenen møtte en trailer i høy hastighet på min side av veien rundt en sving... (Sjåføren klarte rett og slett ikke svingen...). Hadde jeg mistet hodet et øyeblikk der så hadde jeg front kollidert med det polske svinet som kjørte traileren og med stor sannsynlighet vært steindau, men isteden gjorde jeg det jeg mange ganger har tenkt at jeg skulle gjøre i en lignende situasjon, jeg kjørte over på hans side av veien og unngikk derfor å kollidere med traileren... Det som overrasket meg mest etterpå var at jeg ikke hadde høyere puls engang, jeg gadd ikke engang å ringe for å anmelde svinet og du kan jo drømme om at jeg hadde noen tanker for å be til en eller annen gud for at jeg ikke døde der og da... Som jeg sier, det kommer an på DEG, ikke på fiktive guder... Du er din egen lykkes smed om du vil... OM du gjerne vil tro at det er høyere makter som står bak er det helt greit for meg, men a ville det vel vært mer naturlig at den guddommen grep inn FØR det skjedde noe, eller hva?

 

Pr i dag er det no way jeg klarer å lure meg selv til å tro at gud(er) har noe med meg å gjøre... Så hvorfor be da?

Det tror jeg blir mer å handle på instinkt, og man rekker ikke å tenke stort rundt situasjonen der og da, selv om alt virker som at går i sakte film.

 

Jeg tenkte mer på litt andre situasjoner som f.eks at man har gått seg totalt vill på fjellet uten riktige klær eller mat, eller blir jaget av noen/noe som er ute etter å drepe deg.

Da vil jeg innbille meg at mange kan falle hen å be til diverse fantasifoster/guder/tegneseriehelter, spesielt hvis de kommer fra religiøse samfunn.

Lenke til kommentar

 

Fordi jeg rett og slett må ha håndfaste beviser for at det finnes en gud. Og ikke noe av det du sier, er beviser for meg.

 

 

 

Og hvordan kan man se det? Uten å fantasere selvfølgelig....

Jeg formulerte meg litt dårlig,

burde vel ha skrevet "Ateister, inkludert meg".

 

Har vært ateist hele livet,

ihvertfall så lenge jeg kan huske (5 - 6 år gammel).

 

Beklager viss jeg misledet noen,

det var ikke meningen. :)

Endret av Malmern
Lenke til kommentar

Jeg tenkte mer på litt andre situasjoner som f.eks at man har gått seg totalt vill på fjellet uten riktige klær eller mat, eller blir jaget av noen/noe som er ute etter å drepe deg.

Da vil jeg innbille meg at mange kan falle hen å be til diverse fantasifoster/guder/tegneseriehelter, spesielt hvis de kommer fra religiøse samfunn.

Da ville jeg hatt det alt for travelt med å være smart nok til å finne veien tilbake eller tenkt på hvordan jeg ville kverke de som skulle kverke meg til å tilbe noe som så langt ikke er andre steder enn i folks fantasi... :)

Lenke til kommentar

Neida, det mest logiske ville vært å dra fram Ouija-brettet og spørre det, kanskje ringe en klarsynt hvis man får mobildekning, eller ringe noen så de kan be for deg mot en "symbolsk sum" som jo slett ikke er grunnen til at de tilbyr denne tjenesten :)

 

Eller bare sette seg ned og la guds vilje skje, husk at han elsker menneskebarna, ser og vet alt og er tross alt ubestridelig allmektig, så han har full kontroll over alle eventualliteter.

 

Huff, nå ble det litt science fiction-aktig her :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...