Dagen begynte så bra.. opp kl. 9, plukket ghost mushrooms mens jeg ryddet leiligheten. Ruslet på jobb rundt 11.30, med sol og fint vær i ansiktet, og Manu Chau's muntre sanger på iPod-en. Svippet innom Rimi for en sandwich-is og en kaffe, og rundet hjørnet til studioet. Ah, ro og fred.I fem jævla minutter. Mens jeg snakker med en kunde, får jeg øye på den første av dem.. han kaver rundt på bakken utenfor studioet, og roter med et pilleglass. Så kommer kompisen, og inn kommer de. Pupiller så små som kvarker, knekk i knærene, og den liflige duften av urin. Han ene har blod i munnvikene og sår i ansiktet, og begge bruker ordene "øøøhm" og "eeeh" flittig.Så følger et evig mas om hvor mye tatoveringer koster, og om det går an å dekke gamle tatoveringer, en presentasjon av de gamle tatoveringene (på stygge, skorpe-dekte armer, såklart med de obligatoriske betente sårene på innsiden av albuen), tredve sekunder hvor begge to snakker samtidig og jeg kobler ut ørene, og mye annet snadder.Og når de endelig peller seg ut, er isen min smeltet. Forbannet.