Språket vårt forpestes konstant av feil. Alle kan selvsagt skrive feil en gang i blant, og det aksepterer de fleste - inkludert jeg. Det er imidlertid en type feil som aldri vil bli forbigått av meg uten skjæring av grimaser og riving i håret, nemlig orddeling, eller særskriving som fagfolket kaller det. La orddeling brenne en sakte død i helvete sammen med Språkrådet (jeg skal forklare hvorfor i et senere blogginnlegg).Jeg går ut ifra at de aller fleste vet forskjellen på lamme lår og lammelår. Forhåpentligvis vet dere også forskjellen på stekt kyllinglever, noe som kan være en delikatesse, og stekt kylling lever, som snarere referer til at den aktuelle kyllingen er en form for superkylling.Så hvor i all verden kommer denne orddelingen fra? Som de fleste er klar over, så har ikke det engelske språket like grammatikalske regler som vårt språk (nå kan jeg tenke meg at det gikk et lys opp for en god del personer). På engelsk skal man ikke sette sammen ord, med andre ord er for eksempel «car accident» riktig engelsk, mens på norsk vil det riktige være «bilulykke». Verden globaliseres, noe som medfører at kulturer og språk påvirker hverandre. Barn får engelsk orddeling inn gjennom morsmelken; allerede fra første gang de ser på TV eller går på Internett blir de bombardert med enorme mengder av denne ufyseligheten. Mange har problemer med å skille de grammatikalske reglene til forskjellige språk, og benytter dermed den tilsynelatende beste og letteste metoden. Selv om det faktisk er feil å skrive det sånn.Noe annet som så absolutt må få sin del av æren for at språket vårt er så forpestet er de såkalte stave- og grammatikkontrollene til tekstbehandlingsprogrammer. Disse er ment å være til hjelp for personer som sliter litt med å skrive, men i stedet for å hjelpe til forverrer de bare situasjonen. Flere slike programmer benytter seg av de engelske grammatikkreglene, og da kan du selv tenke deg hva som skjer hvis man forsøker å skrive sammensatte ord. Uansett er det liten tvil om at det er en språklig sykdom som har spredt seg til Norge, gjennom det engelske språk. Engelskmennene tar oss!Enkelte synes kanskje at jeg virker som en gammel norsklærer når jeg skriver et helt blogginnlegg dedikert til forargelse over orddeling. Du kan synes hva du vil, men hvis du mener at orddeling er greit må du ta til takke med pult ost. Jeg for min del, liker verken «pult ost» eller «pultost», men så liker jeg ikke orddeling heller. Jeg tror aldri jeg har vært borti et annet språklig fenomen som gir så mange lattermilde resultater. Ord som terrassedør blir til terrasse dør og dyretøfler til dyre tøfler (disse kostet for øvrig 79 kroner på Nille, jeg er litt uenig i at dette er så dyrt som de skal ha det til). Selv om mannen i gata er en stor synder når det gjelder særskriving, så er det en gruppe mennesker som ofte begår denne slags grusomme lovbrudd med vitende og vilje. Disse menneskene kalles grafikere. Hvis et ord er så langt at det må deles over to linjer, så benyttes ikke bindestrek, slik det egentlig skal. Hvorfor? Jo, fordi bindestreken ikke er estetisk nok. Dette påvirker enorme mengder med logoer, skilt og bøker. Det verste eksempelet på dette er nok «Norsk Rett Skriv Nings Ordbok». Skal vi tro en produsent av lefser er produksjon av dette bakverket med falske hender utbredt, faktisk går de ut og reklamerer for at de benytter ekte hender. «Ekte hånd lagde lefser», står det på innpakningen. Jeg kan også nevne at vi har en skikkelig bølle ved navn Rudolf. «Rudolf Steiner skolen» står det nemlig på et skilt. Da kan man bare spørre seg hvor god norskundervisningen er på denne skolen…Jeg kan nevne mer eller mindre morsomme eksempler i fleng:

• «Røyk fritt»
• «Kylling biter»
• «Frank Furter» (på en pølsepakke med en pølse av typen Frankfurter).
• «Bruk og kast kulturen»
• «Får i kålkjøtt»
• «Fløte gratinerte poteter» (dæven, klarte fløten å gratinere poteter?)
• «Tunfisk biter i vann»
• «Smådyr klinikk»
• «Insekt dreper»

I dag er mange bevisste på orddeling, og emnet er et av de mest diskuterte når det gjelder språket vårt. Folk forsøker å tenke seg bedre om før de deler opp ord, men samtidig bidrar dette til at ord som i utgangspunktet ikke er sammensatt blir delt opp. Fokuset på emnet har gjort at vi i senere tid har sett et helt nytt fenomen, nemlig ekstremorddelingen. Dette går begge veier – både ved at usammensatte ord blir delt opp (av typen «mester skap») og ved at ord som i utgangspunktet ikke skal være sammensatte blir satt sammen. Det sistnevnte går ofte under navnet «antiorddeling». Jeg har et godt eksempel som illustrerer ekstremordeling, og det så jeg med egne øyne på en plakat til en frisørsalong i Oslo. På denne plakaten sto det:«Fri sørLedigtime»Jeg tviler på at det er nødvendig med en kommentar her.Som en liten avslutning tenkte jeg at jeg skulle ta med en regel som de fleste burde forstå, hentet fra boken «Typisk Norsk» av forfatterne bak TV-serien med samme navn.«Ord som er satt sammen av flere selvstendige ord, skal skrives som ett ord på norsk. Du kan enkelt kontrollere om ordet er riktig skrevet, ved å lese det høyt: Spise bord og spisebord har ikke bare ulik stavemåte og ulik betydning, men også ulik uttale. Har ordet én trykksterk stavelse, skal det også skrives i ett ord.»Og husk, neste gang «ananas ringer», så pass på at «ananas biter».