Et av mine mange prinsipper er at man ikke skal uttale seg om noe man ikke har peiling på, evt prøvd. Så når jeg med skrekk oppdaget en demo av det nye "Guns N' roses" cd'en Chinese Democracy følte jeg at faktisk var nødt til å høre det, før jeg begir meg ut på lengre diskusjoner i kantinen om rockens svinnende helter. Jeg har vel egentlig sagt at jeg aldri kom til å bruke tid på Axl Roses forsøk på å skvise suksessen til den er like tør som munnen etter en real fylla. Men igjen, curiosity killed the cat! Jeg føler meg skitten! Jeg har hørt igjennom sangene. Hvem kan la vær når arbeidstittelen på den ene sangen så vidt jeg kan se, er "OMG"?Så til det som virkelig får den musikalske delen av sjelen min til å felle en tåre.. Det var ikke så gale. Jeg har ennå tilgode å høre gitar rif som får hårene på armene til å reise seg. Det var ingen tekster som gav tårer i øyene. Men det skurrer ikke i ørene, det frembringer ikke ønsker om å kaste høytalerne noe sted. Jeg vurderte til og med å skru opp lyden en liten stund, men slo det fra meg! Jeg tenker jeg lar den ligge. Prinsipper er fine, spesielt når man kan bryte dem. Men ikke denne gangen. Det går rett og slett ikke ann å repsektere en tidlige rockehelt som nå er iført gangster klær, og har lyse dreads! Det funker ikke!