Kom til å tenke på en ting idag.Kaffekanna var tom for kaffe og jeg gadd ikke å lage ny. La merke til at det var vann i vannkokeren og bestemte meg for å lage meg dårlig Nescafe istedenfor.I det jeg slår på vannkokeren går det en strøm med tanker gjennom hodet mitt + en del frustrasjon.Hvorfor skal egentlig vannkokere bråke så jævlig? Det er jo helt ekstremt hvor mye bråk det er. Jeg sitter daglig på en it-avdeling hvor det eneste skillet mellom personene er en skillevegg rundt hver pult.Vannkokeren går i ett hele dagen og det er omtrent umulig å få kunne snakke i telefonen uten å måtte sitte å skrike til stakkaren i andre enden selv om jeg sitter helt på andre siden av rommet og 2 skillevegger ifra.Jeg husker første gang jeg fikk oppleve en vannkoker "in action"Jeg hadde sommerjobb på ett fiskeoppdrett og satt å slappa av med en brødskive eller 3 i lunsjen.Jeg var en av 2 som var på land den dagen. Han andre var for travel til å sitte med meg.Han kom såvidt inn til meg, satt vannkokeren fremfor meg og løpte ut igjen.Etter en liten stund begynte den stygge hvite kanna å bråke og riste noe helt ekstremt og jeg var seriøst klar for å hoppe i dekning fordi jeg var sikker på at den skulle gå i lufta. Var vel litt ekstra nervøs den dagen siden barbermaskina mi faktisk eksploderte pga kortsluttning før jeg gikk på jobb.Men spørsmålet er vel egentlig hvorfor. Jeg ville aldri tørt å kjøpe en vannkoker til oldemoren min.Hadde hun vert til stedes mens den satte igang sitt leven så ville hun nok fått hjerteinfarkt og daua på stedet.Den dag jeg hører om en stillegående vannkoker så tro meg. Den skal få æresplass på kontoret! Den skal få stå sånn at alle kan se den, men ingen hører den.