Siden det er pent lite å gjøre på denne tiden av døgnet så fant jeg nettopp ut at jeg skulle lage min egen blogg. Er ikke helt sikker på om jeg blir å skrive noe nevneverdig her, eller at noen i det hele tatt gidder i lese dette, men jeg åpner hvertfall bloggen min med noe av det første jeg husker siden jeg så dagens lys.Det hadde seg sånn at da jeg liten(5år) brukte min gudmor å passe på meg mens mor og far var på jobb. Hun bodde sentralt i bygda og gudfar hadde både gravemaskin, traktor, snøskuter og moped, med andre ord så var en liten pjokk som meg i syvende himmel. En dag mens jeg lekte i tilhengeren til traktoren så kom en annen gutt ruslende bortover, tydelivis litt sjalu på at jeg lekte i en svær tilhenger, men passet på og ikke vise det. Egoistisk som jeg var så ville jeg ha tilhengeren for meg selv og det endte med at han begynte å kaste stein etter meg siden jeg ikke ville leke med han. Det han ikke hadde tenkt på var at jeg hadde stein oppe i tilhengeren og beskyttelse siden jeg enkelt kunne skjule meg bak veggene. Etter at jeg "vant" steinkrigen så ble vi venner og han fant ut at vi kunne dra på butikken for å kjøpe sjokolade. Vi dro til han og fikk 15kr hos moren hans...FEMTEN KRONER! Det var mye på den tiden. Vi gikk inn på butikken og kjøpte en plate med kokesjokolade og satt oss ute på trappen for å kose oss i solskinnet. Så der satt vi, 2 gutter i den beste alderen og spiste kokesjokolade, men den platen forsvant fortere enn du kan si "Ibsens ripsbusker og andre buksevesener". Da fikk han en genial ide om at vi kunne snike oss inn i huset hans for å hente mer sjokolade. Denne karen visste tydeligvis hvor moren oppbevarte godsakene og jeg var ikke vanskelig og be. Vi ruslet hjem til han, knabbet en plate med kokesjokolade og satte kursen mot tilhengeren min. Satt der og koste oss med enda mer sjokolade, men hva var det vi så i nabohuset? Jo, en jente!Tøffinger som vi var så gikk vi til huset hennes for å lage bråk, men hun var ikke alene. En annen gutt dukket opp og han var ikke interessert i å stifte bekjentskap med oss. Skjellsord som dumming og...dumming haglet vegg imellom og begge sider skjønte at denne konflikten ikke kunne løses ved hjelp av sivilisert diskusjon. Så var det fram med stein igjen og du verden som vi kastet. Det vi ikke visste var at de hadde et hemmelig våpen, nemlig vann. En av dem hentet et vanngevær og som alle vet, guttunger på 5år tåler ikke vann. En liten retrett måtte til og vi pønsket ut en ny plan, operasjon tiss. Den gikk ut på at når de var fri for vann så skulle vi tisse på...gjerdet. Av alle mulige ting vi kunne gjøre så fant vi ut at vi skulle tisse på gjerdet. Vanngæveret gikk tom for vann, vi var stort sett uskadd og løp mot gjerdet med tiss i blikket. I kampens hete la jeg ikke merke til at kompisen min stoppet opp noen meter bak gjerdet, men uredd som jeg var så la jeg buksen og trusen ned på anklene(det var sånn man tisset da man var mindre). Så der sto jeg og vannet gjerdet til den store gullmedaljen, men så hører jeg en lyd som fanger oppmerksomheten min. Det var det ultimate våpenet som satte en stopper for mine herjinger med tisseluren på gjerdet til naboen. Lite visste jeg at denne jenten skulle gå i klassen min i 10år, pluss at hun lett kunne blitt Frøken Norge. Møtte henne ute på byen for noen uker siden og tok opp denne saken. Vi lo det bort og stridsøksen ble begravet for godt.