her går jeg og er redd for å være urettferdig, være for negativ, ta for hardt i og overreagere, når jeg egentlig er altfor snill.Hvorfor skal jeg være så grei og snill, ta så mye hensyn og forbehold.Faen, jeg er så drittlei av å være nice guy hele tiden. Og jeg er drittlei av at man skal passe på hva man sier hele tiden og hvordan man sier det. Jeg er lei av at mine uttalelser i krangler og diskusjoner skal bli styrt av andre.Jeg er så møkk lei av å korrigere mine reaksjoner hele tiden, og pase på å være forståelsesfull og dritt. Jeg er pisslei av dårlig samvittighet i etterkant, skyldfølelse og i det hele tatt.Jeg er så motbydelig lei av en stefar som bare kommenterer negative ting, og kritiserer i hue og ræva ang. den minste ting. Jeg kan faen meg ikke huske EN jævla gang han har kommet med noe positivt til meg. Jeg er lei av at en annen persons normer som ikke engang er av mitt blod, skal dominere VÅR families kultur og levesett i så stor grad.Faen ta. Jeg tror ikke jeg gidder å være så jævla imøtekommende neste gang jeg er hjemme på besøk. Ikke så fuckings påpasselig med hvordan jeg er hele tiden heller.