Håpløse forsøk på å finne seg selv
Mange nå for tiden lever en løgn. Jeg lever den selv, så dette har jeg førstehånds kjennskap til. Alle dere der ute som tror dere er dere selv i ung alder kan bare ta dere ei bolle og vente på nådestøtet fra skjebnen.Jeg fikk min "aha-opplevelse" i går. Jeg sank sammen i førersetet i bilen min, når jeg skulle kjøre en hel haug mennesker hjem, med klump i halsen og kvalme over hvordan jeg er. Jeg var inntil da en dumsnill person som stilte meg selv i sentrum, men alikevel trenger fornøyde mennesker rundt meg. Jeg så på dette mye som min oppgave av en eller annen grunn.Det her er en skremmende opplevelse å plutselig finne ut at det siste året i ens liv har vært en løgn. Ikke for at man ikke kan ordne det opp over tid, men på grunn av det evige spørsmålet "Hva nå?". Ja, hva nå? Hva skal man gjøre om man ikke aner hvor man er i livet og det eneste man kan klamre seg til er håpet på å fortsatt bli satt pris på om man ikke bare er snill mot alt og alle.La meg forklare bedre hvordan jeg var og hvordan jeg var før det igjen: Frem til for omtrent 1,5 år siden, da jeg fikk meg jobb, var jeg en dyster person som stort sett sjeldent satte pris på noe jeg hadde. Kverulant og diskusjonselsker. Jobben brakte ny mening inn i livet mitt. Jeg var lei skole og jobben hjalp meg til å bli et såkalt bedre menneske. Jeg begynte å sette mer pris på andre mennesker, satt mer pris på det jeg hadde og utviklet mine egne meninger om ting. For å kunne overbevise masse mennesker om at jeg var en snill fyr utviklet jeg en dumsnillhet som nå ikke kan sammenlignes med stort annet enn dumhet.Jeg, som eneste med bil i vennekretsen begynte som den personen alle stolte på at kunne kjøre dem hjem på kvelden og til butikken når jeg var med dem. Dette så jeg ikke som dumhet før nå. Det skal også sies at jeg enda ikke har sett et eneste rødt øre i bensinpenger.Jeg røyker. Jeg røyker rullings av typen Rød3. Skuffende få ungdommer nå til dags vet hvordan man ruller og jeg hater å rulle til folk. Derfor begynte jeg å kjøpe sigaretter KUN for å ha å gi bort hvis noen andre ikke hadde røyk. Det er jo helt idiotisk. Mine penger flyr ut vinduet for at andre kan ødelegge seg selv?Jeg har ikke trent en dag siden 8.klasse, jeg har ikke engang vært med i gym på skolen, men jeg klarte alikevel å stå i gym hvert år. Noe som kan være grunn for min heller dårlige helse for tiden.Jeg spilte trommer før, og noen kamerater av meg hadde et band som de trengte trommis til. Det skal sies at jeg ikke har mulighet til å øve trommer hjemme og dermed måtte gi meg med det, men alikevel valgte jeg da altså å bli med i det bandet.De andre gutta er kjempeseriøse og bandet har blitt meldt på UKM (Ungdommens kulturmønstring) og skal trykke opp EP og hele pakka. Bare for å forsikre seg om at man tar ting altfor seriøst. Det gikk plutselig da opp for meg i går at det her er idiotisk. Jeg har jobb, ei helt vidunderlig kjæreste og dårlig helse. Jeg bør bruke tida på å trene meg opp og å sette pris på denne jenta som støtter meg mer enn noen av mine venner noen gang har gjort og som er den perfekte for meg. Da la jeg trommiskarrieren helt på hylla og går tilbake til å være hobbymusiker.Dette er vel det jeg orka å skrive om det her. Ønsker gjerne kommentarer både om hvordan folk syns det er skrevet og om andre eventuelle saker.
3 kommentarer
Anbefalte kommentarer