Defibrillering er en av de viktigste metodene for å gjenopprette hjerteaktivitet i spørsmål om hjerte-lungeredning, som brukes i tilfelle plutselig hjertestans. Defibrillering er av to typer, kjemisk og elektrisk.

Kjemisk defibrillering utføres ved intravenøs administrering av visse medikamenter (amiodaron, novocainamid, lidokain, verapamil, etc.), som fullstendig undertrykker muskelaktivitet og stopper fibrillering. Deretter, for å gjenoppta hjertekontraksjoner, brukes en langsiktig massasje, alle kunstige pacemaker kobles til. Atrieflimmer kan imidlertid gjenopptas, og hele prosedyren må gjentas. Som et resultat økes tidsbruken på gjenopplivning, og effektiviteten reduseres.

I dag er elektrisk defibrillering den mest effektive måten å gjenopprette hjerteaktivitet. For dette brukes en moderne enhet i medisin - en hjertestarter, hvis prinsipp er basert på tilførselen av et kraftig kortvarig elektrisk signal (utladning), som passerer gjennom hjertemuskelen, kan gjenoppta arbeidet.

Det er viktig, når du velger hjertestarter ta hensyn til følgende hovedegenskaper:

• type apparat

• måte å kontrollere enheten (manuell, automatisk eller universal),

• hastighet på energigevinst mellom utslipp av forskjellig kraft,

• vekten av enheten og dens dimensjoner,

• enhetens strøm

• batterikapasitet og ladetid,

• skjermstørrelse.

Moderne hjertestartere kan utstyres med tilleggsutstyr, for eksempel en synkronisator, gjennom hvilken utladningen går inn i et nøyaktig definert tidsintervall for hjertesyklusen; elektrokardiomonitor - registrerer et elektrokardiogram uavhengig av utladning, noe som gjør det mulig å kontrollere enhetens effektivitet; stemmemeny. Utvilsomt gjør disse alternativene hjertestarteren mer praktisk å bruke.

Hva er forskjellen mellom bipolare (bifasiske) og monopolare (monofasiske) hjertestartere?

En monofasisk hjertestarter overfører en enkelt elektrisk utladning strengt fra en elektrode til en annen, det er viktig at elektrodene på pasientens kropp er lokalisert på en viss måte. I bifasiske defibrillatorer er plasseringen av elektrodene ikke kritisk, ettersom en elektrisk utladning som passerer gjennom den ene elektroden reflekteres fra den andre, og dermed passerer pulsen to ganger gjennom hjertemuskelen.

Det er blitt fastslått at bipolare pulser generert av en bifasisk defibrillator er mer effektive enn monopolære. Dette skyldes det faktum at bipolare pulser utfører både depolarisering og myokard repolarisering. Samtidig er sannsynligheten for skade på kroppsvev av bipolare pulser med den samme energien mindre enn monopolar. I denne forbindelse er bifasiske hjertestartere mer utbredt.

Enhetens kraft er en viktig teknisk egenskap som du bør ta hensyn til når du velger hjertestarter. Kraften til den elektriske impulsen som tilføres hjertemuskelen avhenger direkte av pasientens alder og den underliggende sykdommen (forskjellige hjertearytmier, ventrikkelflimmer, hjertestans). Kraften til monofasiske defibrillatorer er 300 J (6000-7000 V), bifasisk defibrillator opp til 200 J (5000 V). Begge enhetene kan eliminere ventrikkelflimmer, men bruk av en monofasisk enhet kan føre til arytmier etter konvertering. Den maksimalt tillatte effekten til en bifasisk hjertestarter, hvor myokardskade ikke oppstår, er 360 J. En enfaset defibrillator gir ikke jording, så det er ingen måte å påføre maksimal spenning på hjertet.

Typer hjertestartere

Det er flere typer hjertestartere: manuelle, automatiserte og universelle.

Manuell hjertestarter med manuell kontroll brukes på sykehus ved medisinske institusjoner, i akutteam. Fullstendig manuell kontroll av enheten (legen stiller inn alle defibrilleringsparametere manuelt) krever spesiell kunnskap fra medisinsk personell. For enkelhets skyld er denne typen hjertestartere utstyrt med en skjerm og skriver.

En automatisert hjertestarter brukes i førstehjelp, og kan brukes av personer uten medisinsk utdanning.

En enhet som kombinerer funksjonene til de to typene ovenfor, er universell. Den finner anvendelse i klinikker og små medisinske sentre.

Manuell hjertestarter.

fordeler:

• minimumskostnader for forbruksvarer,

• relativt lav pris

• et bredt spekter av innebygde alternativer (kardiosynkronisering, pacemakermodul, overvåking av hjerterytme, oksygenmetning , etc. gjør at legen kan overvåke pasientens tilstand fullt ut).

ulemper:

• å jobbe med enheten krever opplæring av personell,

• en stor masse, sammenlignet med en automatisk enhet (ulempe under transport),

• merkostnader for vedlikehold (behandling før gjenbruk av "strykejern").

Når du velger en enhet, må du vurdere:

Graden av kvalifisering av personellet som skal jobbe med dette utstyret. Tilstedeværelsen av alle nødvendige funksjoner for avansert diagnostikk. Muligheten for å bruke enheten i pediatri. Kapasiteten og tiden for batterilading, drift fra et spenningsnett på 220V. Kostnaden for service på enheten, hvis ett alternativ mislykkes, blir hele enheten sendt for diagnose. Dette aspektet må tas i betraktning når du utstyrer store medisinske institusjoner der pasienter blir mottatt døgnet rundt. Det er mulig å velge to enheter med ulik funksjonalitet. Kostnaden for forbruksvarer.

Automatisk hjertestarter.

fordeler:

• bærbarhet på grunn av små dimensjoner og lett vekt,

• Ingen spesiell opplæring kreves

• engangselektroder, krever ikke spesiell behandling før bruk.

ulemper:

• høye kostnader for forbruksvarer på grunn av bruk av dyre engangselektroder),

• høy pris, angående en enhet med profesjonell manuell kontroll,

• settet med tilleggsfunksjoner er begrenset.