det er helt vanlig i livet mitt å ha kjærlighetsorg eller få kjærlighetsorg. Har ikke hatt noen drømmer jeg husker i det siste, men i natt så møtte jeg en jeg har chattet litt med uten å ha sett ham han har vært veldig åpen hver gang. Og det er flere måneder siden jeg traff han på nettet, men aldri hatt noen intensjon om å forelske meg eller tenke at han er mannen i livet mitt og sånn. hehe...Han sier jeg er gal også så sjansen er liten. Og jeg har sagt til at hvis jeg forelsker meg vil jeg bare bli såret. fordi jeg blir alltid såra om jeg forelsker meg så han har gitt påbud om at jeg ikke må forelske meg også. Dessuten er det en annen jeg liker veldig godt som jeg alltdi snakker med han om. I dag sa han at jeg måtte stoppe. Men det er så at hvis en virkelig viser følelser for meg og jeg like han også så gir jeg bort hele meg. Det det ender med er at jeg mister meg selv helt og også kontrollen og får skikkelig stort behow for å bli vist at den andre elsker meg. Og det er der det hele kortslutter. Jeg mister rett og slett fatningen. og blir kjempe sint usikker drit redd og m.m og han blir selvfølgelig kjempe redd for meg. Men nå har jeg ihvertfall lært det at om noen ber om å få meg så får de meg og resten av meg da blir liksom borte fordi han har fått meg. Lærerikt selvom jeg ikke møter personen på ekte så ender jeg med kjærlighetssorg. Fordi jeg mister meg selv. Og denne andre som jeg snakker med dette om gir meg da masse råd så jeg kommer tilbake til meg selv. Og nå er jeg litt på vei tilbake til meg selv.

Men i dag så jeg han for første gang. Og han er kjempe nydelig. Jeg spurte om han kunne komme til meg i drømmene og holde godt rundt meg fordi jeg har litt kjærlighetsorg. Og da skulle han banke på døra og jeg kom til å tenke på jesus

Han vil ikke ha forhold lengre. Trives best alene. Og jeg har masse å lære av ham. Han har jobbet i miltiæret siden han var 23 år forhold har vært veldig vanskelig for ham. fordi muligheten til å være nærme blir liten og også fordi det skaper frykt for dem han er vært sammen med. Men han synes jeg er pen :)g kunne gjerne hatt sx med meg hahah:) Og snakker om å elske seg selv og det er så nydelig og jeg tror vi kommer til å bli gode venner. Og han er veldig sporty Men nå har jeg egentlig kjærlighetsorg. Men han blir denne døråpneren så det lyser litt inn i hjertet mitt igjen også blir jeg spent på hva jeg kommer til å drømme om i natt. Men dette har vært en tung dag.

I morgen snakker jeg kanskje med han som jeg har litt kjærlighetssorg p.g.a men da skal jeg passe på og ikke gi det jeg har fått igjen

Han elsker meg i hvertfall, men liker ikke at jeg sårer meg selv så mye. Og så skylder jeg bare på han. Er det ekte kjærlghet så vil han bli værende. Men fra nå av skal jeg prøve og ikke gi fra meg meg For bare jeg kan elske meg slik jeg ønske å bli elsket tror jeg. Og da kan jeg ikke gi ansvaret til en til å gjøre det.

At jeg ikke tenkte på det før, men nå vet jeg det i hvertfall så blir spennede å se hva som skjer.

Samtidig tenker jeg at kanskje han ikke er ment for meg fordi at det som skjedde skjedde.Og at det blir litt mye å rydde opp i igjen. Og at det kan bli vanskelig fordi det har skjedd så mange ganger med han nå...

Men jeg tror jeg er forelska Og at det er en liten rus i seg selv å lære av det som er vanskelig selvom det går på helsa løs. Men når det skjer sånne gode ting oppe i det vonde så er det liksom fortsatt en mulighet. Fordi jeg endrer meg på veien og lærer mer hva jeg bør og ikke bør. Elsker han meg virkelig så vil han være tålmodig og hvis ikke så må jeg tenke positivt på hva jeg egentlig har lært av det her. fordi det er fremgang. Og at om det blir at jeg møter den som virkelig er ment for meg vil jeg være utlært så det ikke skjer sånne dumme ting også Men jeg blir mer og mer glad inni meg nå og tror det kommer til å gå bra så lenge jeg er glad og ikke er slem mot meg selv, ved å la dumme tanker styre over meg. I dag var sånn at jeg fant satan inni meg selv og skulle drepe ham også. Håper jeg klarte det eller dreper han mer og mer i hvertfall. SÅ han blir helt borte. Hater hele verden når jeg får det vondt også. Alt blir helt svart.

Problemet er at jeg tror han er gift. Og at det derfor er veldig egoistisk å holde på meg b.l.a De fleste jeg snakker med om det tror også at han er gift. Og sier jeg er dum som tror at han ikke er. Også ender jeg med i en konflikt med meg selv uten å vite egentlig. Og det tar på kreftene mine. Og jeg vil ikke finne ut om jeg møter han feks at han er gift. Fordi da kommer jeg til bli skikkelig lei meg. Og han har lyst til å møte meg. Men må bli bedre kjent så klart. Men hva hvis han er gift tenker jeg. Fordi det ser sånn ut. Han sier at han ikke er det. men jeg klarer ikke å tro på det helt.Samtidig tenker jeg hva hvis han ikke er gift og hvor dum jeg er da som tror han er det. Håper han ikke er det, men hvis jeg går og tror det hele tiden kommer jeg til å ødelegge alt sammen. Tror jeg han ikke er det og han er det kommer jeg til å få hjerteinfarkt tror jeg.

Så noen ganger tenker jeg at kanskje det beste er å gå videre. Fordi jeg føler jeg blir lei meg uansett. Men det er vondt det og. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Gir han tilitten min uten å møte ham først gjør jeg kanskje noe veldig dumt. Gir jeg han ikke vil jeg ikke komme til å møte ham. Får kanskje bare vente å se hva som skjer. Uten å gjøre noe som helst Men det er så trist når sånt skjer for jeg liker han veldig godt. Og jeg blir helt kokko når jeg tror ting som sårer meg å skyver han vekk. samtidig som jeg har grunn til å tro det også. Vanskelig. Blir sittende våken å fundere og får hodeverk av det også.