I morges gikk jeg som vanlig ut på balkongen. Gjennom vinduet så jeg folk med paraplyer som flyktet fra regnet. Er det jeg eller de som er dumme? Jeg kledde på meg, og uten paraply og hatt gikk jeg ut for å kjøpe melk. Jeg gikk og snakket med meg selv og ble nesten påkjørt. Sjåføren ropte mens jeg så opp på himmelen og fikk regn i ansiktet. Jeg snublet og flaskene knuste. Jeg begynte å slå nevene til blods mot asfalten. Folk så på meg som om jeg var gal. Jeg dro hjem, stakk hånden i lommen for å finne nøkklene, lente hodet mitt mot døren, da kjente jeg at tårene strømmet av seg selv.