Jeg står ved utgangen av sannhet, ved verdens ende. Jo lengre jeg gikk min vei bort fra deg, desto mer jeg følte meg fri i hjertet.For lenge siden vi har glemt hvordan man skal forstå hverandre. Og nå fikk jeg igjen et anfall av naken kjærlighet. Hvis jeg ser deg igjen, hvis jeg ser på oss, så ser jeg noe som hadde overlevd. Om jeg kunne finne styrke og håp! Om jeg selv kunne tro på oss, så skulle jeg bli med deg igjen. Da kunne vi bygge vårt hjem på nytt. Du var den første og den siste som så mitt hjerte åpnet, nå føles du så langt borte... Komm tilbake og la oss bygge vårt hjem på nytt!