Jeg slipper en tåre, mens du smiler med skjelvende lepper. I et tidligere liv, falt jeg fra himmelen etter å ha mistet troen på mirakler. Du ga meg din varme og smerte. Du ble lyset i min døende følelse av evig liv. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre meg selv. I verden av smerte og galskap jeg føler meg godt i. Jeg ser brannen i dine øyne. Frigjør de vingeløse fuglene! Gi meg ditt hjerte før jeg går! La meg bli med deg! Ellers blir jeg fortapt i mine mareritt. Jeg hører et skrik i dine øyne. Langsomt forsvinner måneskinn fra nattens kropp. Mine lepper hvisker navnet ditt. Du vil ikke høre, du vil ikke vite... Raslingen av vinden bærer ordene, som hundrevis av stjerner i dine øyne. Isveggen som skiller oss vil smelte i skumringen ved soloppgang. Tristheten brenner mine vinger mens du begraver mine tårer. Røyk, mørke, knuste vinduer, sviende vind... Mine tanker er syke tanker. Stikker knivblad i brusende årer og ilden blir tent, livet kjemper seg ut. Jeg har revet min sjel i tilfeldige biter. Blødningen tenner en gnagende frykt. Jeg ønsket å overleve i dine sprø drømmer, men du verken skjønte eller hørte det... Ord, synd og hykleri. Det er for sent å endre noe. Jeg gjemmer meg i ensom galskap, åpner øynene gjennom stille sorg. Snart vil vi være borte for alltid, livet flyter gjennom fingrene som vann... Jeg faller ned i avgrunnen, selv om jeg trodde at jeg hadde satt en stopper for alltid.