Aktin Kersov vinner nesten femti millioner i lotto.

Dermed går han i tenkeboksen, mer forvirret enn glad. Dette går jo ikke an. Sannsynligheten for å vinne på en liten femukerskupong er tilnærmet lik null. Men noen vinner jo likevel.

Aktin regner på det. Det er mange år til pensjonsalderen, men beløpet er så stort at selv med investering i lav risiko med ditto avkastning kan han leve bra uten å være overdreven nøysom.

Han sier opp jobben og forbereder seg på et liv som rentenist. Brorparten av pengene settes i aksjefond, resten på høyrentekonto i banken. Nessi, konen hans sier ikke noe til dette. I kveld ligger du med en pensjonist, sier han under søndagssamleiet. Hun gjør seg fort ferdig med det og legger seg til å sove med ryggen til. Han venter med å onanere seg til utløsning til hun begynner å snorke.

På jobben er han ukens sensasjon. Han stikker innom for å nyte oppmerksomheten. Etter en uke merker han at de andre ikke har tid til å snakke med ham, de er tross alt på jobb. Femte gangen er han som død, når han setter seg ned ved lunsjbordet, er han helt utenfor. Det ble hans siste besøk på arbeidsplassen, bortsett fra at han fortsatte med trimmen på tirsdagskveldene.

Nessi blir mutt. Hun spør hva han har brukt dagen til. Han har dårlig samvittighet, skjønner at han kunne ha støvsugd, vasket opp og laget middag.

Nå har Aktin alltid hatt den egenskapen at han mestrer nesten alt. Ned til den minste detalj kan han planlegge en dag eller et prosjekt. Han kan saktens gjennomføre det. I stedet blir det til at han bruker all sin tid på å undre seg over at han ikke kommer i gang.

Den neste faktoren er kompisene i pokergjengen. De har holdt sammen siden skoledagene. Nå kan han oppsøke dem når han vil, men de fleste er opptatt av jobb og familie og har også andre venner.

Aktin får ikke orden på hverdagen sin. Han reiser på hytten ved sjøen. Der lever han som en eremitt som fyller opp det lille krypinnet med aviser, kartonger, papir mm til det knapt er plass til ham selv.

Han går så ned til bryggen, øser båten, henter årene, tar på seg oransje livvest. To kartonger med hermetikk og knekkebrød, kavring og ti liter vann er med om bord.

Atkin kaster loss og ror fra land og ut på det åpne havet. Da det ikke er annet å se enn sjø og himmel er han kommet dit han hører hjemme.