I helga dro jeg til Tromsø for første gang for å besøke en kompis som jobber i militæret i Bardufoss.

Vi tok inn på Radisson SAS med alle artistene og jeg hadde the time of my life.

Flyturen opp tok mildt sagt pusten fra meg. Jeg ante ikke at vi hadde slik en fantastisk natur nordafor. Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke holdt meg med å dra til Brønnøysund.

For noen fjell!

Fredagen satt jeg på Rorbua Pub som hadde bilder av Tore Skoglund all over, ganske gøy, selv om jeg aldri har sett noe særlig på det, eller hatt noe til overs for humoren rundt stedet og navnet, så var det liksom noe eget å faktisk være der å drikke og høre på sære, laidbacke versjoner av Mods-sanger.

Møtte opp med to av kompisen min sine venner, åt pizza og gikk opp til Valhall. En liten kilometer ble jeg fortalt. Ikke faen, og alle de helvetes bakkene gjorde jo turen 4 ganger så lang!

Var helt kake da vi endelig kom frem, men jeg fikk med meg slutten av Veronica Maggio og dama er så pen som jeg har innbilt meg, og hu var helt herlig på scenen.

Etter Maggio var det tid for øl, dessverre var alt jeg fikk en crappy Mack fatøl som både så, smakte og lukta suspekt, men den gikk da ned, etter det holdt jeg meg til brus riktignok. "Fruktsjimpanse". Jeg trodde det var en skrivefeil, men det var det visst ikke, og ble skuffa da det ikke var noen medfølgende aper. Smakte i og for seg død Villa, men bedre enn Mack fatøl.

Så begynte Fuentes, Lind, Holm og Nilsen å spille og jeg hadde ingen interesse av det, jeg har ikke noe til overs for dem sammen, og hver for seg er det bare Lind jeg en gang likte, men det begynner å bli en god del år siden.

Etter de røtne greiene der, var det tid for TNT og stemninga steg høyt, til tross for at jeg havna rett ved en omvandrende mosh-pit bestående av breiale gutter fra vestkanten. Jeg aner ikke hvor mange albuer jeg fikk i mellomgulvet og ansiktet, eller hvor mye øl som ble helt nedover meg. Og når jeg flytta meg bortover fra de, fulgte jævlene etter, men TNT var fortsatt TNT og selv om jeg har sett dem et ukjent antall ganger før, er det alltid like herlig å se dem og å synge med på Harley Davidsson, 10.000 Lovers og ikke minst - min favoritt - Seven Seas.

Da de var over, var det å rusle bort til hovedscenen, hvor Brian Wilson sto for tur. Endelig skulle jeg få se enda en av de gamle store. Og han var nettopp det. Tydelig gammel, der han satt på en stol foran et keyboard med hendene i fanget, drakk litt vann, spilte litt og sang med på noen refreng. Ellers satt han bare der og så utover folkemengden som hadde samlet seg. Flere gikk fordi det syntes det var trist å se hvordan han hadde forfalt, men jeg hadde betalt 1200 kr for helgepass, og jeg skulle se ham. Helt ut. Resten av bandet hans derimot, satt ikke og rista, de tok tidvis helt av og den ene gitaristen, samt saksofonisten tok jo helt av. Det samme kan sies om fyren på xylofon - som forøvrig hadde bursdag og ble 27 år og fikk ballonger og slikt, senere sku de spise kake også.

Vi fikk servert hit på hit på hit på hit på hit og den eneste sangen jeg savna, var Kokomo, men det hadde ikke så mye å si, når vi fikk servert så og si alt det andre av de kjente og kjære sangene jeg husker så godt fra oppveksten og ungdommen.

Selv om det var varmt, 15-16 grader faktisk, gikk det kaldt nedover ryggen på meg og hårene på armene reiste seg som en hærstyrke foran en general, da Good Vibrations begynte. Den sangen er så utrolig herlig, jeg har ikke ord!

Etter Brian Wilson, var det å gå i folketog ned til byen igjen, og så inn på hotellrommet for å slappe av, jeg hadde vært våken i 21 timer og orka ikke gå på byen, men da jeg kom inn på hotellrommet, kjente jeg en horribel odør, som om et par mennesker som ikke hadde vasket seg nedentil på noen måneder hadde hatt vill og heftig sex. Heldigvis(?) var det bare kompisen min og venninna hans som hadde sittet der og chilla og spist tørrfisk. Gu', for en stank!

Det lukta enda da jeg våkna neste dag.

Lørdagen gikk med til frokost på Dolly Dimple's, en tur på Spar for å kjøpe drikkevarer, så dro jeg på "date" med ei venninne, hvor vi kjørte rundt i Tromsø og bare prata, herlige greier faktisk, før jeg ble ringt og etterlyst av kompisen min som savna meg.

Så var det å chille litt, drikke litt og så ut å gå igjen, denne gangen for å få med oss festivalens høydepunkt ... DumDum Boys, Alphaville og Snoop Doggy Dogg!

Bakkene var like ille lørdag som fredag, men vi kom oss da frem den dagen også, selv om jeg hadde en følelse av at hjertet og lungene mine helst ville hoppe ut av meg og la meg i stikken når som helst.

Da vi kom frem, hadde DumDum akkurat begynt å spille og det var noen tusen mennesker der.

Det var litt av et sjokk å se Prepple, han hadde tatt håret og jeg kjente ham ikke igjen i det hele tatt. Det var litt skremmende, men det var en fantastisk konsert, som hver gang jeg ser dem, og vi fikk høre en helt ny sang og den var ganske bra, så det lover godt for fremtiden.

Så var det å få se mine tyske synthpop-helter, Alphaville. Ubeskrivelig å se dem, og selv om konserten bare varte 5 sanger og jeg bare kjente igjen 3 av de, var det en ubeskrivelig stemning av tilhørighet da vi alle sang sammen på Forever Young, som de avsluttet med.

Og så var det å finne igjen folket jeg dro dit med, drikke enda en fruktsjimpanse - som smakte enda verre enn dagen før - og vente på at Big Snoop Dogg skulle komme på scenen. Etter en halvtimes tid gjorde han det, og vi skulle egentlig bare se et par sanger og så stikke ned til byen igjen for å unngå køene på utestedene, men plutselig sto jeg der som en av massene, en av 12.750 mennesker som sto der og gav finger'n til snuten under Fuck the police, hoppa opp og ned på House of Pains Jump og bare sto der og koste meg mens gamle hits som Who Am I, The Next Episode, Gin & Juice og Ain't Nuthin' but a G-thang, og flere andre hits, nyere og eldre, som jeg i farten ikke husker. Eller, jo. Drop it like it's hot og P.I.M.P.

Og fyren hadde moves og var skikkelig smooth og sang ut til damene om alt han ville gjøre med dem, og jeg følte meg stolt over å være en av de som har fulgt ham siden nittitallet og har Doggystyle. På kassett!

Etter konserten, var det nok et folketog blant mennesker uten stemme ned til byen, og køene på utestedene var helt horrible, så etter å ha gått rundt i byen en stund, fant vi ut at vi bare skulle sette oss i hotellbaren og chille.

Det vi derimot fant ut, var at der var det stappfullt, rap-konsert og at man måtte betale seg inn, så vi hang litt utenfor, så Karpe Diem og Timbuktu komme og gå blant fiffen, og så bare opp på hotellet og chille der i stedet.

Kult å se så mange kjendiser.

Fredag så vi både Jens Stoltenberg og Sandra Lyng Haugen som vandra rundt der, Jensemann med bodyguards og folk i dress på slep, Sandra med kåte fjortisgutter som ville ha autograf, bilder og ta på puppene hennes, som den heldige guttungen et eller annet sted i Norge, og som kom i avisa.

Ellers var det å se alle stjernene på hotellet. Karpe Diem og Timbuktu kan vel kalles stjerner selv om jeg ikke har noe til overs for de, men Veronica Maggio og Snoop Dogg ... O M F G!

Søndag var det på tide å dra og klokka 12 sjekket vi ut fra hotellet og hadde 7 timer og 30 minutter på oss til flyet mitt gikk. What to do in Tromsø. Vi fant ut at det var en god idé å kjøre rundt og rundt og rundt og rundt og rundt og rundt øya i 5,5 timer før vi stakk ut til flyplassen, hvor jeg sa på gjensyn og god kjøretur hjem til Bardufoss til kompisen min, gikk gjennom securityen og gjorde meg klar til en lang tur hjem.

En tur som viste seg å bli veldig lang, med tanke på at jeg ikke var hjemme før 01:15, kunne vært hjemme mye tidligere, men siden vi brukte 10 minutt fra flyet stoppet til folk kom seg av og jeg selvfølgelig satt langt bak, kom jeg meg ikke til toget som gikk 10 min etter at vi landet og måtte vente 2 timer på neste tog.