Når jeg var liten hadde jeg en kamerat, just denne kameraten var i fosterhjem der fostermoren blev alenemor til han og hennes ekte sønn etter rimelig kort tid.

Usikker på eksakt hva som skedde med mannen der,jeg var omtrent 10 og kameraten var vel 8 eller slikt noe når vi blev kjendt,og da var gubben ute av bildet.

Uansett så jobbet hun som psykolog tilknyttet noe offentligt,barnevern eller slikt noe,hadde en svær samling med krydder-brennevin,piano i stua og i det hele tatt ett kulturell menneske.

Summert opp allt låg på plass for att min polare skulle bli tatt godt vare på,og han blev nok det rent fysiskt,orntli mat,klær på kroppen og eget rom i rekkehuset hun bodde i.

Men kærlighet og omsorg var forbeholdt den lilla og meget bortskemte ungen hennes som i stort sett fikk ture frem akkurat som han ønsket,men min kompis skulle merkes minst mulig og ikke være vanskelig,alternativt gi henne vansker gjenom å havne i bråk/trøbbel/vanskeligheter på skolen eller andre steder.

Bakgrunnen til att kamraten min havnet i fosterhjem er mer spennende mildt sagt,rimelig alvorlige greier,og man havner ikke i fosterhjem uten videre.

Til saken dog,moren hans var dyre vernepleier eller sykepleier på norskt,på svensk var hon djursjukskøterska,på ett dyresykehus eller vetrinærklinikk kansje er bedre på svorsk ?

Faren veit jeg ikke annet enn att denne drakk,banket mor og sønn til de grader og finalen for min kamrat var når faren hans bandt han fast med rep,skikkelig surra over det hele,varpå han blir satt oppe på spisen og spisen blir satt på fullt,alle plater(4),enn nabo observerer det hele og ringer politiet som kommer frem i tide og berger kompisen fra det hele,og så blev det psykolog kjærringa til fostermor i stedet som resultat.

Tilbake til når vi var venner så var han gjerne hos oss,de fleste ungene var det,man fikk leke hos oss,og var venner til meg på besøk ved middagstider fikk dem mat dem og,ikke vanligt det når jeg tenker meg om,men den største fortjenesten var nok muttern som hadde en åpen dør samt ett øre som lyttet som kamraten min her savnet,så han var mye over hos oss.

Han rotet det nok til for seg til tider,flink til det ska erkjennes,var tidlig på det med røyking,snatteri og annet småtteri,og stemora blev frustrert når han i hennes øyne skjemte hun ut blandt naboer,lærere og andre.En gang skulle han vare barnevakt når hun hadde en greie på kveldstid,hvilket hun hadde rimelig ofte f,ø,så stod bilen hennes igen så det blev en prøvetur med bilen i nabolaget,er litt morsomt for han var ikke av de største ungene så han satt på telefonkatalogen og eventuellt andre hjelpemiddler for å kunne se veien,må le litt over det minnet

Her kunne det seriøst gått åt skogen med han snille snille gutten hvis utvikklingen fortsatt,men det ordnet seg etter hvert likavel.

Mora hans fikk vårdnaden om han igen ett par år seinere,han kunne vart runt 14-15,så da reiste han hjem til henne og huset på landet,han fikk skuter,hest og noen vrakbiler han kunne mekke på og race med litt ute på grusveiene runt hjemmet,samtidigt fikk han omtrent 15 katter som nye familiemedlemmer! Var katter alle veier,pene katter,rase katter til bonn katter,katter overallt hjemme hos mora.

Moren hans var ett smilende,blidt vesen som ikke tok ting så høytidlig,var orntli mat på bordet,og hele klær,reint med en anelse mye kattehår da,åpenbart

Og kompisen min var lykkelig der,var på besøk noen ganger men avstand og slikt gjorte man mister kontakten.

Seinere har jeg fått vite han tok fagbrev som maler,har egen familie og har jobbet som maler/byggnadsarbeider etter det,så det materielle er ikke alltid så viktigt,hjertevarme er.