Føler jeg blogger alt for sjelden, men er kanskje bedre å blogge en gang i blant enn å blogge annen hver time om alt man foretar seg, det være seg hva man har spist, eller at man har gått unormalt mye på do.

Tenkte jeg sku starte med et par drømmer jeg har hatt. Okay, det ene var et mareritt, og det var helt jævlig, men føler det må nevnes likevel. Hvem vet, kanskje folk har interesse av den, evt. kan hjelpe meg å tyde den.

"Jeg var hjemme alene og bestekompisen min og jeg sku flytte opp til Steinkjer, jeg hadde visst ringt ei venninne av mamma og hu hadde fiksa stor taxi til oss for vi sku bare en snartur oppover. Så jeg ringte kompisen min og sa fra om det, prøvde å pakke en liten bag med DVDer, men klarte ikke velge, fant ut at det ikke var noe lys noe sted i huset men var noe lys ute, så jeg gikk ut, men der var det bare rart lys som gjorde at jeg ikke så noe særlig, prøvde å tenne en sigarett, men gikk ikke, så jeg kasta den, hørte rovdyr-knurring ved sida mi og sprang inn og låste døra, da jeg hørte noe(n) kom ned trappa, sa "Hallo?" med gråtkvalt stemme og så en blodhund, bare ikledd innbruddstyv-klær snu seg, se på meg, knurre (igjen) og kaste seg over meg og satte tenna i strupen på meg, jeg hvinte som den lille jenta jeg visstnok er, våkna og nå tør jeg ikke lukke øya eller sove igjen."

Så, kan noen tyde den for meg? Har jeg angst for å flytte? For å være alene? For å dø alene?

Den andre drømmen var mer "normal" ...

"Vi var små, lekte rundt på lekeplassen.

Sindre gikk med en eller annen.

Jeg spurte læreren hvorfor han gjorde det, læreren bare gikk, jeg merka at Daniel mangla, og

ropte på ham og sa han måtte bli med. Vi sku gå til Demningen.

Han lurte på hvorfor. Jeg sa det var frosker og rompetroll og noe annet der.

Han kom, så begynte vi å gå og jeg oppdaga at det var blitt vei der, og vi var plutselig like

gamle som vi er nå.

Det var mye søle og brede veier, og vi gikk opp en bakke og så utover Norgeskysten, jeg sa "Er

det ikke vakkert? Er ikke kysten vår vakker?" Så så vi noen steinformasjoner ute i havgapet og

det så ut som alle hadde øksehoder. Vi kom opp på et platå, gikk litt rundt, jeg sa "Er det ikke

Haugesund?" Daniel sa at det var det. Vi gikk litt rundt og kom forbi et hus, Daniel gikk mot ei

dame, gav henne veska si og kom tilbake med en halvspist pølse i brød som han hivde i seg. Vi

gikk inn i huset og det var en kafé.

Der nede så vi en fyr i rød genser og det viste seg å være Stian Bakken.

Vi hilste og han hilste tilbake, jeg sa at det stemte at det var Haugesund, Bakkie jobba jo på

en kafé her. Så hørte jeg han kontakte sjefen sin på en walkie talkie og spørre henne om det var

okay at han vinka til kundene sine, vi bare gikk og satte oss utenfor, han kom etter og smilte,

plutselig var Daniel blitt til Steinar, vi satt og prata og jeg fyrte opp en X360 og Guitar

Hero: World Tour og satt og klimpra.

Så kom Kvinnen med stor K. Silje Kristin Asbjørnsen Hoel, men hun heter Kristin i drømmen og var Drømmedama

med stor D. Hun smilte og sa "Hei, lenge siden sist ... Dere kan jo ringe, dere har jo nummeret

mitt ..." Steinar sa noe om at vel, hu visste jo hvordan jeg var og jeg unnskyldte meg og sa at

jeg hadde mista det. Hu bare smilte og satte seg godt til rette på en barkrakk, jeg unnskyldte

meg og krøp under bordet og skrudde av Xboxen og bare la fra meg gitaren og så at det dannet seg et lys som bare ble sterkere og sterkere etter hvert som Silje skiftet benstilling i slow motion

(hun hadde på seg jeans, så det var ikke noe vi så eller noe), så ble det så sterkt at jeg

våknet. (Jeg tror lyset var smilet hennes da hun så på meg. Enten det, ellers så er hun en engel nå.)"

Drømmetolkning ønskes på den også

Så til det jeg egentlig tenkte å blogge om.

Denne artikkelen fra VG.

Det ble litt av en bursdagsfeiring for den italienske jenta som fylte 18. Gjestene fikk oralsex, og hun havnet på sykehuset for pumping.

Jeg nevnte det for Benedikte og lurte på hva hu ble pumpa for.

"SPERMPUMPE!" var det umiddelbare svaret, jeg kjente jeg grøssa litt og følte meg glad for at jeg ikke var den jenta, og i grunn at jeg ikke har noen sånne venninner. Vel, jeg håper i alle fall at jeg ikke har det.

Sikkert en "hyggelig" gest, men jeg tror jeg takker nei likevel.