Planen var å skrive om noe helt annet, neste gang sannsynligvis da

For å ta meg, som nå når jeg har abba – andante på repeat i hodetelefonene mine (koss eller sennheiser) summerer jeg opp livet litt, depriemrende saker gitt.

Mors dag ? Kjøss meg der bak, fars dag ditto, bare glem det, så har jeg noen morbrøder av det stødige slaget, allt bra der men drittungene til disse onklene kritiserer meg for att jeg har god kontakt med dem, er faen meg det nærmeste jeg har, punktum, så « tar dem» meg på det, reis til helvete sier jeg inni meg da

Er noe med å ha empati, menneskelig forståelse,ikke sparke på dem som ligger nede og den slags, empatipillen jeg kaller det er att mennesker som har vart igjenom noe svært som å se mora ligge knust på intensiven etter ett 3 etagers (4 om man regner med parkeringa nedenfor) får den, andre som mistet bestefar og bestemor der dem vokst opp får det, eller han som mistet søstra si allfor tidlig får det, eller hun som vokste opp i ett hjem der storesøstra hennes forsvannt før hun blev født får det, og andre har det uansett.

Så har vi dem som vokser opp som bortskjemte drittunger som helt uten grensesetting får lov til å oppføre seg akkurat som dem vil, gjøre hva dem vil, og hele veien applådert for hva faen som helst, dem får det IKKE.

Disse forpulte bortskjemte drittungene vokser opp til mennesker som konsekvent sparker på de som ligger nede, er totalt hensynsløse i sin fremferd for å nå sine mål, og så langt ser det ut som målen er fett og penger, så ska denne komme og dømme meg, kom tilbake når du har fått svi litt av livet så spørs det om det kommer samme budskap etter det ?

Nå er det ju sånn att jeg ikke har noe langt perspektiv på ting, er snart 40, siste 10 åren har i stort sett vart kjipe, og jeg sier ikke at noen bortskjemte drittunger til søskenbarn er skyld i det, men definitivt i kategorien «det hjelper ikke» i det hele tatt, er liksom greit at dem legger merkelapper,definitioner og fortolker meg, mine tanker og gjøremål men jeg ska holde kjeft, den politikken har bokstaveligt talt drivit enn av «oss» i graven allerede, og jeg er på tur før eller seinere, dette er utvilsomt.

Venn av orden spør seg hvorfør ? Jeg ska si hvorfør samme faen, jeg er lei av å være alene, er lei av å gå på nåder blandt dem som angivelig skulle og burde ? Være på min side (i hvert fall skryter dem noe så inn i helvete av det), lei av naboer som ikke hilser, lei av jenter som flirer, lei av en verlden som helt klart ikke hvil ha meg, så jeg ska passe på å si noe jeg og, jeg hvil ikke ha er heller, det eneste igen er om jeg ska si takk for meg i det stille eller med en smell innen, den saken er egentlig avklart, men hadde vært gøy å ta de kjipe ikke hilsende nabofanskapet litt i hvert fall, men da blir jeg like ille som de svina der :-(

-tjenare-