Skoledagen starter 08.30 (som alltid) og vi har engelsk. Tema er Sør Afrika, Kruger National Park og Nelson Mandela. På slutten at timen har vi en liten test om diktanalysering som vi har jobbet med i et par uker. Det er OK for meg som er lyrikkens svar på Diego Maradona. Etter dette har vi fem timer med data og elektronikk. Vel mye på én og samme dag. Vi gjorde ferdig noen laboppgaver som måtte dokumenteres og leveres inn. Tiden valser av gårde i sitt eget tempo, men før man vet ordet av det har datamaskinen kommet ned i sekken, pulten er strøken og læreren sier takk for i dag. Det er sommer, det er sol og det er søh.. mandag!

Det beste ved å gå på skolen er det å komme hjem igjen.

På ettermiddagen er tilbringer jeg tiden min ilag med Andrea. Vi øver litt til en prøve hun skal ha i kunst og håndverk. Jeg grep fatt i ordet batikk som var en måte å farge et tøystykke på. Man dupper det i maling. Gjerne flere fargebad. På denne måten kan mange forskjellige flotte mønster komme frem. Knytebatikk var også nevnt. Hva dette er ligger vel litt i ordet. Kunst er ufattelig kjedelig. Med all respekt for de som livnærer seg på kunstneryrket, skaffer seg et stort navn, har noen vanvittige utstillinger på snobbete og sære steder hvor der er absolutt stillhet og ingen som ser ut til å ha det gøy.

Men jeg husker selv da jeg var mindre så hadde jeg en oppgave i dette faget i grunnskolen som går ut på noe så ekkelt som å sette seg inn i litt kunst og kunsthistorie og jeg minnes Vincent van Gogh, en psykopat av en nederlender som blant annet kappet av seg det ene øret for some reason. Alle verkene hans ble til under en tiårsperiode før han ga seg over til sin sinnslidelse og begikk selvmord i en alder av 37 år. Som med mange andre var det først etter hans død at denne mannen ble kjent og berømt.

Uansett en nydelig dag med mange deilige plussgrader.

Solen smiler til meg!