Hypotetisk sett selvsagt, men hvis jeg forsvinner er det vinn vinn situasjon for nesten alle untatt kansje 5 st som vil misse meg.

1:Jeg slipper få kjeft, kommentarer,fliring og rent ut av sjikane for att jeg blir ufør og ligger samfunnet til last.

2:Jeg slipper føle meg som en dass på daglig basis mye pga 1.

3:Noe av løsningen for min del er ju att ta en borgarbracka, begynne å fikse,trikse og jukse,være kring og om seg,sno seg og rette upp deler av ekonomien,problemet er ju att det har jeg i hvert fall problemer med, trots allt så har jeg papirene i orden,aldrig jukset med dem og allt er mer en godt nok fundert hos legestanden (untatt det store fine sykehuset da selvsagt,der er det ingenting,nada,null,zero).

4: I teorien kunne jeg få arbeidsevne tilbake, eller i hvert fall deler av den,si 50 % sånt noe, trenger en operasjon,er dog en vanskelig operasjon som er utført av specialister på rikshospitalet her i norge, og i sverige er det vel akademiska eller noe ?

Notere VANSKELIG opersajon, risikerer fremfor allt å bli helt døv eller bli paralysert i ansiktet(halve) pga ansiktsnerven er millimeter unna der di ska inn med skalpellen, så ska jeg gå med på den ønsker jeg selvsagt att det er kompetente folk som utfører den,og gjerne leger som har litt erfaring med den type ingrep.

Så alternativene for att jeg i det hele tatt skulle tenke meg å få den operasjonen er rikshospitalet,akademiska eller privat løsning,var ett danskt sykehus som utførte den type operasjoner på 80-talet,og da kostet det ca 50-60 tusen, er vel 10 ganger den prisen idag,minst.

Så var det store,fine sykehuset her, hadde litt kontakt med dem på 90-talet,og da den operasjonen blev diskutert med den hyggelige kirurgen der hadde han lyst å gjøre den operasjonen,selvsagt hadde han det, kirurger elsker vanskelige operasjoner,så jeg spurte litt forsiktigt om sykehuset hadde erfaring med den type operasjoner,og det hadde det ikke.

Til saken er jeg «kjenner» en lokal jente som er i det nermeste døv,hun har fått 10-15 operasjoner av det fine sykehuset her,og ikke har hun blivit noe bedre,snarare omvendt, de har ju ødelagt alle muligheter for henne att komme seg til orntlige specialister med de «uheldige» ingrepene deres.

Sammenfattet jeg har ikke lyst å bli lammet i ansiktet eller helt døv så om jeg trenger det lokale sykehuset for henvisning får jeg ikke en slik, aldrig i verlden att jeg får det fra de snille,greie menneskene der, så da treng jeg noe sånnt som 500 tusen for å få det ordnet med private løsninger, uttrykkt enkelt det sner i helvete innen jeg har slike penger kontant hvis jeg ikke tar en nr 3.

Notere att jeg flyttet litt runt her for mange år siden da jeg fortsatt hadde kontakt med sykehuset,og meddelet adresseforandringer til dem over telefon eller i «luka» på plass, allt bra så langt men dette blev ignorert totalt, så de brukte vel folkeregistret i stedet for det jeg sa, hvilket resulterte i att eventuelle brev ikke nådde meg=inkasso= legesekreteren der jager meg med blåslampe.

Så allt er egentlig ok med den hyggelige kirurgen der, kul fyr han hvis jeg klarer å karre meg forbi legesekreter,sykepleiere etc,og standard da det begav seg var meg time kl 9, meg vente til 14-tiden innen en sur sykepleier nådigst vinker meg in til legen,trur det var siste gangen jeg var innom.frister ikke til repetering av den type opplevelser mildt sagt.

Summert: alle kritikere kan bare holde kjeften sin godt lukket og uføretryggden kan man se som pissepenger for torrt og svie ,eller det ordner seg av seg selv når jeg ikke orker mere,og da skulle det vel holde til en kopp kaffe til slekta på begravningskaffet