Hei, jeg leier hus av en pensjonert bonde/tømmerhogger. På fritiden hjelper jeg til med ymse, får rimelig husleie og en grei slant iblant.

Vi hogger og kjører ut, får tilkjørt eller henter tømmer til ved, og selger rundt om i bygda. I dag var jeg og henta en traktor med montert vedmaskin, en litt stor sak med vugge og transportbånd. Da jeg kom opp til vedtomta og satte ned monstret, røk en vaiersikring og transportbåndet traff hodet på den stakkars bonden. Han gikk rett i bakken!

Noen sykebil var ikke aktuelt denne gangen, heldigvis, men det var nære på...

---

Neste dag: 2. april 2009... var jeg spent på hvordan 76-åringen tok uhellet i går, om formen var inne. Men joda, pågangsmot og humor var på plass!

"De kara", som det heter herover, hadde et oppdrag som gikk ut på å hogge skog for en eller annen skogeier. Gjerne far og sønn, men også mor og sønn f.eks. Noen hadde hest... Spadde seg ned til bar bakke og sto på knærne i kulda for å felle med godkjent og kort nok stubbe. Ofte i kald snøsørpe. Du får ikke full kraft med buesag eller Tigersvans, hvis du ikke går ned i knestående, inkludert i dyp snø.

Vi snakker om folk som sleit hardt og har sin bakgrunn, ganske vanlig på den tiden. Slutten på 40- børjan på 50-tallet.

En historisk og vel dokumentert del av vår nære fortid. Gjennomsnittsalderen var kanskje 15-20 år under dagens (har ikke sjekka). En følge av blodslitet hos denne karen er bl.a. protese i ene kneet, og det andre er ikke stort bedre. Men ellers er systemet over gjennomsnittet.

Dessuten, vedkløyveren som han fikk i hodet i går, er den samme som han mista tommelen i for halvannet år siden! Kappa rett av. Den er påsydd igjen, og hånden funker sånn noenlunde til å smøre brødskiva, men føyer seg naturlig inn i rekken av maltrakterte ekstremiteter.

Nå tror jeg at godvær i seg selv virker helbredende på folk, hvis man får brukt det og er ute. Også på meg da, for her sitter jeg støl og sliten men ganske fornøyd. Kjenner at vitaminene sirkulerer i kroppen og blusser i fjeset etter en vinter innendørs, og denne dagen ble bedre enn venta.

---

16. april

I dag så vi at tømmermengden har minka betraktelig. Europaller med "foredlet" ved står pent i rekker på en haug oppe på ene jordet, der graset likevel ikke skal høstes og luften slipper godt til.

Veien gjennom eiendommen her skal utbedres. Den er temmelig nedslitt ca. 10 km, og det skal sprenges og flyttes på en del masse. Vedtak og finansiering av ørten skogeiere er forlengst godkjent, og endelig er entreprenøren klar til å gå igang nå førstkommende mandag. Telefonstolper er flytta på og nye kabler er strukket.

Jeg har hugget ned trær tett ved veien, og ødela en sagkjede da jeg skulle felle ei kjempemessig delefuru. Dvs. ei furu som markerte dele mellom 2 eiendommer... de er ofte store slike trær, og jeg visste at det var hekta på et piggtrådgjerde der en gang i tiden. Men tok sjangsen, og det "skar seg"...

En trist følge av at veien nå skal utbedres, er at denne strekningen ikke lenger blir tilgjengelig for Rally Norway.

De har pleid å starte rett utenfor her jeg bor på en av sine SS, og Thomas Alsgaard gjorde min innkjørsel historisk da han pissa på den for noen år siden. Det har jeg ikke bilde av dessverre, siden jeg lå og knipsa svevende biler fra ei grøft et annet sted i løypa, men fikk det referert fra sikre kilder