Dette er ikke om meg men er ett lysende eksempel på hvordan man ikke bør inrette livet sitt, hvis man har noe valg vel og merke.

Her er det en ung gutt som av ulike grunner vokser opp hos besteforeldrene sine på morsiden, faren er fraværende,mora har en ny familie med halvsøsken til guten med sin nye mann, allt er bare velstand men så går bestefaren bort, og guten blir nok litt overbeskyttet av bestemoren, men allt i allt bare godt.

Så går bestemoren bort, og gutten som nå er runt 30 er alene,bor i sokkel leiligheten i huset til moren og stefaren en liten stund innen han flytter til storbyen oslo.Moren hans kjenner han ju ju såvitt og halvsøskene noe bedre,stefaren mer eller mindre ikke i det hele tatt, så hvis man sier det forsiktigt er forholdet problematiskt.

Han har muligens en liberal holdning til lettere rus som sprit og hasj, og dette får så en perifier del av slekta vite mot løfte att holde det for seg selv, her kommer det tragiske, den perifiere delen av slekten, alltså mennesker som er i slekt til guttens stefar vel og merke, har et kaffe kalas, med to eldre medlemmer av slekten til stede som har en bestemor rolle i den delen av familien, allt er bare deilig, koselig og hyggelig men så kommer praten inn på den nå "foreldreløse" gutten, om att han ikke jobber, bor hos stefaren, og en redig liten gutt,sønnen i huset som mot tystnadsløfte lovet å holde kjeft sier <han røyker hasj>, og en unison bølge av bestyrtelse bryter ut i selskapet, med fordømmelse og bekymring, ikke over gutten selv men over ryktet til slekten i bygda,her gjelder det å ha prioriteringene i orden,sant ?

Jeg veit dette for det var meg som avkrevde tystnadsløftet fra sønnen i huset når jeg forsnakket meg en gang, og fikk rapport fra en av seniorene i slekten etterpå, og jeg angrer til stadighetet på att jeg stolte på den lille tysteren der gitt.

For å sette det i perspektiv, i løpet av kort tid har alle hannes omsorgspersoner forsvunnet,og speciellt bestemora, er en gutt som siden liten unge blivit forlatt og sveket av alle dem som traditionsenligt burde varit hannes omsorgspersoner, samtidigt som de gode borgene gjører seg morsomme på hannes bekostning, social klient, sytepave,missbruker (når hannes "missbruk" består i att røyke litt hasj i ny og ne) og generellt en ovenfra og ned holdning, er fanken meg ikke rart han stakk til oslo!