Med bakgrunn fra sverige og norge er det stort sett to veier å gå for den vanlige borger ved stemmegivning.

Den ene siden har ting som social boligpolitikk og fordelingspolitikk.

Med det menes det at svenskene har/hadde f,eks allmännyttiga boligselskap ute i kommunene, alltså drives uten vinstintresse eller 10 % vinstkrav som i privat sektor, hvilket gir hvermansen tilgang på greie leiligheter nesten uansett status ellers, så den uhyrelige tanken om at tryggdede, socialklienter eller invandrere kan bo under menneskelige forhold var til stede. Svenske kommuner har stort selvstyre så det lysande eksemplet stockholm som stort sett varit borgerlig styrt har de kontinuerligt gjort om utleieleiligheter til selveier-leiligheter(bostadsrätter) i attraktive områder, med följden at upprinnelige leitakere som pensionister og "vanligt" folk ikke har råd eller noen mulighet at kjöpe leilighetene sine, og därmed blir det bare pengesterke mennesker som blir boende, i de attraktive områdene vel og merke.Notere her forskellen på en aktiv social boligbolitikk og den totale avsaknaden av en slik, i stockholm har du de "fine" bydelene med vaktselskaper,alarmer og kun "wasper" igen, og resten er ute i ghettone utenfor bykjernen, og siden kommer frp og dess likar og er forbausede over at det blir all verdens problemer av slikt...

Norge har ikke eller har haft noe som oppfyller kriteriene for social boligbolitikk uten her ska hver eie sin bolig, sikkert fint det, for dem som har råd med det, resten får bare steke i sitt eget fett.

Så til fordelingspolitikk, noen mindre antal miljoner til finansdirektörer og den slags lever jeg fint med forutsatt att de fattigeste får et minimum av levestandard så disse kan leve et verdigt liv, mye klokere mennesker enn meg har pekt på att det er og i elitens intresse att parias har til ett absolut minimum av livsnödvendigheter, tak over hodet, mat for dagen og klär på kroppen, minsker grobunnen for kriminalitet bl,a ,og leker man med tanken et skritt videre så er det en investering i fremtiden hvis disse gis muligheten att få bidra til verlden og samfunnet, og da må det fordeles noen penger.

Skandinaviskt har man ett "blokk" som er for dette, og ett annet som prediker frihet, for dem som har råd med den, muligheter men kun til de opportuniske,hensynslöse og selvgode "sterke" medan de som ikke klarer konkuransen bare får ha det så godt, alltså her ligger det moral i bunnen, solidaritet med hele samfundet (även internationellt) eller frihet for enkelt individ, like muligheter for alle eller ska bakgrunn,penger,hvem foreldrene dine er avgjöre hvilke muligheter du har i livet ?

Det store paradiset på jorden USA ligger i top i konkuranse med kina,nordkorea og enkelte andre land i henhold med brudd på menneskerettigheter, drap, antallet i fengsel, lengden på fengselstraff, ingen fordelingspolitikk eller social boligpolitikk, med friheten i högsätet for de rike og vellykkede, frihet for markedskrefter, og det er ju åpenbart att det går så det griner med det receptet, sant ?

Markedets förespråkare kunde man tenke seg gikk litt stille i dörene nå etter den siste tidens finanskrise, ett snev av ydmykhet, mener det har ju gått kjepprakt til elendigheten der ehh ?

Så for å summere, det frie markedets förespråkare polititiskt sett,frp,höyre,krf har dels ett gigantiskt moralsk underskudd når konsekvensene av det disse vil med politikken leder til ökade orättvisor,mere arbeidsledighet, dels ökade forskeller når det bevisligen gått til helskotta det siste året, alternativet er ikke perfekt med gjeldende regjering men de pröver i det minste ,og da har de ikke det enorme moralske underskottet egotrippens förespråkare har.