Da er atter dagen kommet.

Klokken 17:00 i dag, er det nøyaktig 22 år siden jeg spratt ut fra hu mor, en måned for sen, og siden har jeg alltid vært treg. Ganske kronisk treg. Og for sen til det meste. Jeg har en medfødt evne til å komme for sent kan man si =P

Men ja, nei. Hyggelig å fylle år. Får mange meldinger fra venner som har huska en, spørsmålet er bare om de husker meg fordi vi er venner på fjasboka og det kommer opp der eller om de faktisk husker at jeg er født den 24. oktober, FN-dagen. Svaret er nok førstnevnte for de aller fleste dessverre. Men hva annet er det å forvente? Kan jo ikke forvente at travle mennesker går rundt og husker bursdagene til vennene sine.

Jeg er glad jeg ikke er travel. At jeg ikke vet hva stress eller høyt blodtrykk er. Chillax <3

Min opprinnelige plan var å dra inn til Trondhjem og drikke meg snydens på Storås og feste med høy kølle og partyparty, men sånn ble det ikke.

Jeg skal møte min far på Trondhjem Lufthavn Værnes (hvorfor den ikke heter Hell er et spørsmål for seg. Tenk så kult. "We're arriving at Hell International Airport, today it's snowing in Hell.") og ta et fly derifra 15:30.

Først ble jeg bedt om å ta med tursko og jeg snappa opp ord som blåtur og fisketur i Valdres, siden fikk jeg vite at jeg skulle på byen, så jeg tror jeg slipper unna. He he he.

Irriterende at jeg våkna 04:30 da. Selv ikke på bursdagen min klarer jeg å sove lenge. Noe som vil si at jeg må sove på toget og / eller flyet, for å ikke kapitulere tidlig i kveld. Hmm. Ja ja, funker vel det også.