Satt og leste denne artikkelen og holdt på å sette vitaminbamsene i vrangstrupen.

Det jeg har frykta i årevis har endelig blitt en stadfesta realitet, jeg har jo selvsagt vært ute for den før, men nå har den fått mediedekke.

"– Når du skal jobbe med barn er det viktig at du har et utseende som ikke skremmer barna, sier Beata Strand i barnehagen.

– Hva kan skremme barna?

– Skjegg og briller... Og du kan se på øynene om det er en snill person som er egnet til å jobbe med barn, svarer Strand."

Jahaja. Jeg har skjegg (vel, litt varierende, men jeg er ca aldri helt glattbarbert, oftest kinnskjegg eller tynn pels i hele trynet) og briller og har til gode å oppleve at barn blir skremt av meg.

Jeg "jobba" et par år i barnehage også, i barndommen.

Da jeg gikk i 4. klasse, tilbragte jeg hver torsdag i barnehagen jeg gikk ut fra 4 år tidligere og hjalp til med barna, det var en glede og avlasting fra en ellers kjedelig hverdag (ensom og bebrilla gutt som ikke leker bra med andre barn, hah, jeg viste dem jeg, jeg lekte godt med barna i barnehagen, men om det er bra eller ei, vet jeg dog ikke).

Jeg har også et godt forhold til barna i nabolaget og tremenninger i alderen 2 til 6 år, null stress. Eneste tiden de har vært skremt av mitt utseende var da jeg sporta musefletter, da jeg var glattbarbert (jeg liker å tro at barn liker noe skjegg å kose på og lugge i, samt briller å ta etter) og da jeg hadde langt og uflidd hår og barna i nabolaget var overbevist om at jeg var storesøstra til minstesøss og ikke storebroren hennes. Litt moro. He he.

"– Har dere funnet noen til å fylle den ledige stillingen dere har nå?

– Nesten alle de omkring 70 søkerne la ved bilde. Vi har hatt én inne til intervju. Det er en svensk jente. Hun har et normalt utseende. Det er overhodet ikke snakk om å få tak i de peneste, forsikrer Olesen."

Jada, normalt utseende. Ikke snakk om å få tak i de peneste.

Djeez, louise! Når man jobber i en klesbutikk er det jo helt klart at denne svenske jenta blir prioritert over en mann med brannskader, vel jente over mann generelt. Det er en generell stereotyp i dette helvetes samfunnet vi lever i. Klesbutikk, jenter større sjanse på jobb enn mannfolk. Er du atpåtil ei svensk jente med "normalt" utseende (om man tenker stereotypen svenske jenter, er vel normalt platinablondt hår, store bryster, dyp utringning og lårkorte miniskjørt) er det ikke så rart at hu i det hele tatt ville fått jobben over en hvilken som helst mann.

Denne verden vi lever i er alt for opptatt av utseendet og hva som selger.

Kvalitet forsvinner til fordel for kvantitet, det er skremmende. Rett og slett.

"– Vi ønsker at det skal gjøres saklige vurderinger i alle sammenhenger og at den best kvalifiserte blir ansatt, uansett hudfarge, kjønn, religion, seksuell orientering eller eventuell nedsatt funksjonsevne."

Jada, ro, ro, ro din båt.

Det er vel heller "Vi ønsker å ansette den som ser best ut, så både vi i ledelsen, kundene og andre ellers, har noe å hvile øya på mens vi går rundt og gjør våre ting".

Min søster søkte på jobb hos en klesbutikk. Min søster har bleket hår med extension, blå øyne, er 170 høy, store bryster, og passer alltid på å ha lårkorte miniskjørt som minner mer om brede belter enn skjørt, samt dyp utringning så gutta får et godt syn over varene hun har å tilby. Hun var (og er vel ennå, ikke vet jeg, jeg har flytta og har ikke kontakt med festgjengere eller gamle venner lenger) sett på som dalen og omegnets luremus, og jentene slang hore etter henne. Vel, guttene også. Sto på guttedasset og diskuterte henne, nedverdiget henne. Jeg har mottatt mer enn én blåveis når jeg har skullet forsvart hennes ære. Vel, typen hennes også. Merkelig hvordan folk man regner som venner plutselig forsvinner når det er en såkalt babe inne i bildet, en de prøver seg på, men ikke får, noe som ødelegger adonis-selvbildet deres litt og kanskje ydmyker dem litt og det gjør at de må ta hevn. Da er det kjedelig å være både venn og storebror og måtte velge sider. Jeg velger stort sett søss. Jeg har mista mange venner etter at søss begynte å feste.

Uansett, tilbake til saken.

Ei venninne av meg søkte også på jobben. Hu har et mer normalt utseende. Søt. Brunette. Kledde seg mer normalt og ikke utfordrende.

De måtte ta en matteprøve av noe slag for å få jobben (uten at jeg helt forstår hvorfor man må ta matteprøve for å jobbe i en klesbutikk, det er ikke så vanskelig å legge sammen og trekke fra summene uansett).

Så vidt jeg vet gjorde de det like bra på prøven, venninna mi gjorde det kanskje noget bedre, samt all logikk tilsa at hu var bedre egnet for - og trengte jobben mer - enn søstra mi.

Og hvem fikk jobben? Den normaltkledde, søte, brunhåra venninna mi, eller den sexykledde, heite, blonde søstra mi?

Jeg skulle ønske jeg kunne si venninna mi, for hu trengte virkelig den jobben, men neida. Det var så klart søss. Ikke noe å si på det, jeg får klær til innkjøpspris, men jeg ønsker likevel at venninna mi fikk jobben.

Det hadde kanskje motbevist erfaringene jeg har vært utfor selv, samt det som kommer frem i artikkelen.