Dette er idyll.

Helt alene i leiligheta, og jeg tar meg den frihet å tenne noen stearinlys og gjøre det litt koselig i rundt meg. Jeg har på verdens beste film " Letters from iwo jima", og kan røyke inne. Ikke nok med det, men om jeg ser ut vinduet har jeg verdens vakreste himmel foran meg. Jeg skal aldri flytte herfra. Aldri. Ikke om kongen selv hadde bedt meg om det. Hele naturen rundt huset er vakker. Og vi har ripsbusker! Det er konge.

Men faen så varmt det skulle være da. Jeg tror ikke jeg har sovet ett eneste sekund inatt, for vi fikk ikke taki noen vifte før idag. Og selv nå er det bare en liten fjert av en vifte vi har. Jeg kjenner faen ikke at den er der engang. Faen.

Nå ble ikke tilværelsen min så idyllisk alikevel. Jeg vil ha kulde. Og kjæresten min.

Gi meg is og klem, takk.