Hvem er Supermann? La meg fortelle deg dette, ved bruk at et par subtile eksempler: Se for deg ungdomsgjengen med røykere. Du vet, saueflokken som trolig vet at det er ren og skjær idioti å gå inn i en brennende bygning, men som allikevel er dum nok til å tenne på en kreftpinne og innballere dritten. Enkelte av dem er til og med såpass fjerne, kanskje det er røyken som har gjort at de har gått seg vill, at de ikke tror røyken er noe farlig for dem. Mens enkelte andre er fullt klar over det, men så ignorante og avhengig at de gir en god faen. Greit nok det, frihet handler jo om retten til å kunne opptre som en komplett idiot. Verden hadde vært et fattig sted om alle skulle opptre rasjonelt og kynisk. Men tingen med denne gruppen her er at de har en veldig trang til å lesse idiotien og svakheten sin over på andre. Såkalt gruppepress.

Det er stort sett det som gjør at folk begynner å røyke. "Se hvor kul vi er, som inhalerer røyk. Vi er jo noen jævla genier!". En god del går på den der, kulheten er såpass viktig at man slår av hver bidige hjernecelle og tar seg et drag. Fordi man trolig ikke har baller nok til å tørre å si nei. Men så har du en og annen kar som sier nei. For vel, du vet, røyking er jo og forblir for dumt. Hvem faen tror han at han er? Nå har jo den karen dømt seg selv til "ukulhet" og vil bli stemplet som både kjedelig og overlegen. Det er stort sett slik svake mennesker reagerer når de møter på styrke. Det er den karen som sier nei som er Supermann.

Et annet eksempel kan være de to bestekompisene som har klart å skjenke deiligheten fra nabolaget så mye at hun sier seg villig til en trekant. Fordi du vet, hun syntes jo den ene av de to kompisene er så snill og søt og rene drømmeprinsen. Hans tirader med løgner sørget for det, for det er stort sett det eneste han er dyktig til. Han er jo kun interessert i en kjapp en (for han har ikke særlig utholdenhet til mer enn et minutt eller to) og gir nå en god faen i mennesket i denne kroppen. Han er på kjøttjakt og har dratt sin enda mindre smarte kompis med seg. Den tøffe idiotiens nikkedukke, det finnes alltid en. De er som klegg.

Så har man den tredje kompisen, en ærlig kar med noe så sjeldent som samvittighet. Han hvisker et par sannhetens ord i øret til denne jenta. Sannhet er jo ikke alltid så gøy, og med ett er hun ikke lenger interessert i å sprike for herr neandertal og herr tanketom. Stakkarene som ikke får seg noe og ikke vet om noe annet sjekketriks enn skjenking, blir selvfølgelig sur på den tredje kompisen. Må de begynne å faktisk lære seg noen gode sjekkereplikker nå? Illojalt og for lite sauementalitet fra den karen. For en taper, her ødela han et godt ligg. Hun var jo dum nok til å drikke så mye, så hvorfor blandet han seg? Vel, fordi han er en supermann. Han har ikke tid til å være en sau som sier bææh, eller være opptatt av trivielle ting som å være populær. Lojalitet til idioti er en visst forventet. Merkelig det der. Slikt kan man ikke bry seg om når det er snakk om rett og galt.

Poenget med de eksemplene er å vise hvem Supermann er. Det er ikke styrken og hans løftefetisj som gjør han super. Det er heller ikke hans kjekke ytre eller muligheten til å fly. Det er hans evne til å gjøre det riktige valget, uansett hva. Det er derfor både du og jeg kan være Supermann (eller superkvinne, for ikke å diskriminere for mye), i hvert fall i et par lysglimt i våre syndefulle liv. Gjør det riktige.

Jada, du vil oppleve å bli stemplet som svak, som overlegen, som kjedelig og som en festbremsende orgiesabotør. Men det er prisen å betale, svake mennesker reagerer slik og alle mennesker har øyeblikk av svakhet. Når noen ikke sier bææh så må de jekkes ned. Når noen viser styrke som man selv ikke har, så må man rakke ned på det. En inspirasjon er ikke særlig populært, da det blir som et speil hvor man ser alle sine svakheter.

Det er livets realitet at det riktige valget som oftest er det motsatte av det populære valget. Klarer du å gjøre det som er riktig og er villig til å betale prisen, gratulerer du er Supermann. Klarer du det hver dag så gi meg gjerne oppskriften på det, for jeg skulle gjerne likt å vite hvordan. For det er ganske umenneskelig. Men så er jo Supermann intet menneske heller. Men det er jo noe å strekke seg etter?

Imens venter jeg på folks vrede, da spesielt røykerne og mannsjåvinister som bedriver gruppepress (dere andre røykere og sjåvinister er unnskyldt). Ta dere nå en bolle, dere var bare et finfint eksempel. Narkomane, mobbere, kriminelle, feminister osv. Det finnes haugevis med organisert svakhet der ute og vi er nok alle med i en eller annen av gruppene. Det er vel også derfor Supermann er en fiksjon og ikke en virkelighet. Og at om han noensinne kommer så vil han definitivt ikke være et menneske.