13. juni er datoen årets film bør ha premiere. Den heter The Incredible Hulk. Jeg er ingen spåmann og har ikke peiling på om filmen faktisk blir årets film, men jeg kan fortelle deg hvorfor den bør bli det. Det er ikke fordi jeg liker hjernedød popcornfilm. Det er heller ikke grunnet min lidenskap for superheltsjangeren. Nei, denne filmen bør bli årets film av stikk motsatte grunner. Den bør bli det av lignende grunner som gjorde Into the Wild til årets film 2007 og Das Leben der Anderen ble det i 2006.

Den bør bli det grunnet dybde, substans og fordi den er samfunnsrelatert. Legg dine fordommer til side og du vil se hvorfor denne filmen bør danke alle andre superheltfilmer ned i støvlene på slike områder. Hvorfor Batman Begins til sammenligning bør være en veik karakterskildring. Intervjuene og klippene som har kommet så langt vitner om noe uventet. Det vitner om et håp. Fem år etter at de gikk på ræv med Ang Lee sin Hulk så starter de forfra. Dette er ingen oppfølger. Og det virker som om filmskaperen er inne på noe. Kan det være?

De syv grunnene til at denne filmen bør krones 31. desember inneholder alle elementer et episk mesterverk bør ha. Dette er altså grunnene til at denne filmen bør bli episk:

1. Bruce Banner.

"Don't make me angry. You wouldn't like me when I'm angry"

Vi får begynne med det som bør være filmens sterkeste punkt. Karakteren Bruce Banner. Det ligger så mye psykologi og dybde bak denne karen her at mulighetene er uendelige. Her har vi en som hater monsteret i seg, han rett ut forakter den grønne jævelen. Hans desperasjon og følelse av fangenskap bør gi lag på lag av dybde. Mer enn nok til at selv prinsessen på erten blir fornøyd.

Flukten fra sitt indre monster og alle som vil utnytte det kan kun løses i en jakt på en kur. I sin dypeste desperasjon kan han ikke engang ta sitt eget liv. For Hulken vil ikke tillate det. Han blir både jaget av de rundt og holdt som gissel av sitt indre monster. Han kjemper en kamp vi alle kan relatere til. En kamp mot våre demoner. Mot sinnet. Om ikke det er fristende nok så sleng på Ed Norton til å spille den godeste Bruce. Mesteren når det kommer til å illustrere en mann i kamp mot sine indre demoner, en tittel han gjorde seg fortjent til gjennom American History X og Fight Club. Hans engasjement i filmen er upåklagelig, selv tid til å polere manus har han unnet seg. Vi vet han vil levere.

2. Louis Leterrier.

Kanskje litt merkelig å levne et helt punkt til en mann som enda har til gode å virkelig bevise. Men mannen har en klar visjon her og det er ikke vanskelig å se hvorfor blant annet Ed Norton ble imponert av den. Louis vil gjøre alt for at vi - publikum - kommer tettest mulig inn på Hulken. Her snakker man håndholdte kameraer og tett opp i actionscenene. Tenk deg The Bourne Ultimatum og Children of Men. Lykkes han så blir det episk. At han henter sin inspirasjon fra tv-serien gjør det hele bare enda mer lovende. Dette er historien om en mann på flukt. Historien om en mann som, for å redde oss, må tillate at sin indre demon slippes løs.

3. Karakterene.

I en film som forhåpentligvis vil ha fenomenal action så er det en ting som er gledelig til stede i hvert bidige intervju med folkene bak filmene: Fokus på karakterene. De må ikke gå seg vil og forsvinne i alt spetakkelet og storslagne scener. Dette er ikke en Michael Bay-film, men en Marvel-film. Tenk Peter Parker i Spider-Man, Wolverine i X-Men, Bruce Wayne i Batman Begins og Tony Stark i Iron Man. Og så tenk deg Bruce Banner, en karakter som har potensialet til å være langt mer kompleks og ha større dybde enn noen av dem bare kan drømme om. Hans liv får Bruce Wayne sitt til å virke som en eksotisk massasje. Er riktig fokus virkelig til stede i filmen og dette ikke drukner i den ene actionsekvensen etter den andre, vel da har denne filmen lykkes.

4. Romansen.

"I have crossed oceans of time to find you."

Ja, den er her og den er langt mer dysfunksjonell enn normalt, selv for en superheltfilm. Dette er på nivå med det snodige, men gripende forholdet, i King Kong. Eller forestill deg en kvinne forelsket i Frankenstein. Det er en håpløs og dødsdømt romanse og Liv Tyler og Ed Norton har kvalitetene til å kunne tilfredsstille det kvinnelige publikum, eller de mer fløtepusaktige gutta. Dette er ikke noe billig kjærlighetsforhold mellom en nerd og nabojenta, eller de veike og monotone forholdene til Bruce Wayne. Dett er en tragedie som ikke kan ende godt. Men vi kan la oss gripe av reisen.

5. Skurken.

"THIS ... IS ... SPARTAAA!!!"

Om ikke det er nok med å satse på substans og dybde i de andre elementene så vil de ikke gjøre skurken til et tomt testosteronfylt og hardtslående skall. Det er jo velkjent at US Army alltid er blant skurkene i et godt Hulk-eventyr, men det er Blonsky a.k.a Abomintation jeg snakker om. En stakkars soldat som ser at sin fysiske topp tilhører fortiden, får øye på Hulk. Og han ønsker seg mer enn noe å bli en som kan matche den grønne granittbomben. Me wants it. Me neeeds it. Han er den strake motsetningen av Banner og han ender opp som det Bruce Banner frykter Hulk kan bli - En destruktivt og ødeleggende skapning. En skapning som kan bære det harry-navnet Abomination uten at det blir direkte tåpelig.

5 Hulk.

"PUNY HUMANS"

Han er sint, han er forvirret og han vil bare være i fred. Som en nyfødt unge så opplever han alt rundt seg som noe nytt. Men de helvetes plagsomme grønnkledde mennene lar han aldri være i fred. Han er inkarnasjonen av deg når du blir sint. Du vet følelsen, hvor sinnet tar overhånd og du både gjør og sier ting du ikke mener. Det er dette som er hulk. En rå skapning, som er styrt av instinkt og raseri fremfor noe annet. Det er hulken vi er kommet for å se. Alt annet er en finfin bonus.

6. Monstercockatil.

Det er ingen hemmelighet at Stan Lee hentet inspirasjon til Hulken fra Jekyll & Hyde. Om du ikke har peiling på hvem det er så bør du skjerpe deg. Google it motherf#*"er. Bruce Banner hater Hulk, han hater alt den skapningen står for. Og han frykter den. Hulk hater Bruce Banner, han ser på Banner som svak og veik. Om ikke det er nok så vil du finne både elementer fra klassikere som King Kong og Frankenstein. Hulk har alt dette, i tillegg til å være langt mer spektakulær. Skapningen er den mektigste på planeten. Et herlig forhold og det er potensial til langt mer substans enn hva selv den mest inspirerende iranske filmen om blomsterplukkere som snakker tyrkisk kan gi deg.

7. HULK SMASH!

"Silence! I KILL YOU!"

Om den intellektuelle fiffen i oss ikke blir fornøyd og om substansen virkelig uteblir, så kan vi trøste oss med, nei heller kose oss med, det som ser ut til å bli en av de heftigste actionfilmene som noensinne har vandret på kinolerretet. Her har man ikke bare hele det amerikanske forsvaret som prøver å felle en rabiat grønn gigant i fullt dagslys. Det er bare en forret. For du vil få se en kamp mellom to av de mektigste karakterene noensinne oppfunnet av en kunstnerisk hjerne. Og de vil hamre løs på hverandre midt i New York. Med kameraet helt oppe i dem, biler som rister når Hulken tar strupetak på sin fiende. Selv Michael Bay vil fråtse. Vel og merke om filmen virkelig klarer å levere det traileren og klippene hinter om.

"Don't make me angry. You wouldn't like me when I'm angry" er det episke sitatet til Bruce Banner. Men vi vil se han sint, vi håper på at denne stakkarens verste mareritt skal finne sted. Igjen og igjen. Om ikke annet så viser det hvor kynisk og usympatisk vi er, hvordan vi kan sitte der og se alle smertene dette medfører en desperat og god mann. Kinobilletter er tross alt ikke billig heller, noe valuta vil vi jo ha for pengene. Vi vil se han sint. Og ja, vi vil like det. Det er jo bare underholdning. Er det ikke?

Derfor bør dette bli årets film 2008. Vi får vårt svar i juni.