Dette er mer et notat til meg selv enn til dere.

Inger Hagerup - Atten år

Ennå var hun ikke riktig våken.

Ennå husket hun det ikke riktig.

Men hun følte noe deilig viktig

vente på seg som en sol bak tåken.

Under søvnen lå en brønn av glede

blinkende mot denne blide morgen.

Alt av hjerte, blod og sinn var rede,

til å våkne opp og møte våren.

Og da solen kysset hennes runde

pikekinn, slo selve lykken kloen

rett i hjertet. For da husket hun det;

Hun var atten år og elsket noen.