Okei. Forrige uke starta bra. Ny datamaskin (Acer Aspire 5720ZG) fredag, men skulle på feiring av svigerfars 60-årsdag så testingen lot vente på seg til søndag. Forøvrig gikk feiringen bedre enn forventet, tror jeg fremstod som "hyggelig og søt" for de fleste onkler og tanter og familievenner. Penskoene fikk dessuten sin debut, for første gang etter benbruddet, men noe hæler var det ikke snakk om Vil jo ikke utfordre skjebnen heller! Uansett, etter en fin helg i Oslo, ble det hastet tilbake for å teste ut det nye vidunderet. Den funka strålende og jeg koste meg med Vista (nye funksjoner og spill!) og webkamera. Klarte tilogmed og skrive ut med skriveren min. Alt var fryd og gammen.

Dagen etter satt jeg og hørte på musikk, testa ut høyttalerne mine på den før *spraaak* og hvit skrift på blå bakgrunn viste seg. Faen. FAEN! Tenkte jeg. H*****e! Og mange andre fine ord. Jaja, tenkte jeg, får vel bare bruke reparasjonsverktøy da, var sikkert bare no tull. Etter endeløse søk etter feil, kom meldingen opp "kunne ikke reparere problemet automatisk", en hel del grovere banneord ble uttrykt og en viss trang til å hive dataen veggimellom meldte seg på. Jeg behersket meg og fant ut at, jepp, dataen min oldt til 1 dags bruk. Hurra. Etter en samtale med Acer skal jeg sende den på rep. Flotte greier. Da tenker jeg at jeg muligens har den tilbake om minimum et halvt år da eller? Fader heller. Flaks jeg har den gamle slitne Dell'en min fortsatt! Likevel.

Jaja, ellers har jeg hatt type i 6 måneder. Kan vel forsåvidt si meg enig i mange av Feh's punkter om fordeler og ulemper om forhold, men når du får en fin cd brent av din kjære, med et lite brev inni, kan jeg ikke annet enn å smelte og være veldig, veldig glad i han. Fint at jeg har noe til å løfte humøret mitt en smule. Utrolig hva litt tungegymnastikk og bjørneklemmer gjør også.