endelig er gipsen av! etter 6 uker med livsfarlig balansekunst i dusjen på ett ben og mismatchende sokker hver dag var det en fryd å få av gipsen. Ikke bare er benet lettere, men jeg kan gå med sko, STÅ i dusjen og lage mat uten å måtte sette meg hvert 15. minutt. Men det er fortsatt slitsomt, og var benet pent da det kom ut av gipsen?

NEI. Det så ut som en blanding av en dårlig laget voksfot og Tut-Ankhamons mumifiserte ben. Har aldri sett så tørr og gusten hud, og i tillegg har foten min en slik lekker og frisk blålig farge. Hevelser og synlig "tykkere" fot av diverse plater og skruer innlagt er jo også smukt. Og det herlige arret mitt over ankelkulen er jo ikke til å kimse av. Men dager og mangfoldige smørninger senere så det da litt mer ut som den gamle foten min.

Det var utrolig deilig å klemme kjæresten min igjen! Det er så rart det å glede seg til å gjøre en så dagligdags ting.. ikke bare det å klemme noen, men det å kunne lage mat, kle på seg, dusje og ikke minst gå til bussen! Jeg er så takknemlig for at jeg egentlig er veldig frisk. Men alvor til side, jeg ser jo ut som Dr. House når jeg går. Og jeg vil ikke si at det er spesielt pent eller tiltrekkende. Jeg har en lekker halting som gir assosiasjoner til både Igor og stokkebefengte eldre herremenn. Men jeg satser på at rødtoppen min liker det lell, siden han vet at det går over etterhvert. Inntil videre: HALTES!