Kokk.

Jeg sendte ut 17 søknader, og fikk svar fra tre. Den første skulle ikke ha lærlinger i år, men ønsket meg lykke til videre. Det andre svaret kom fra *navn fjernet*, og det var meget positivt. Jeg kom på intervju, snakket med kjøkkensjefen og ble vist rundt på kjøkkenene (to etasjer, første etasje var for sjømat og andre etasje for bifforienterte retter). Vi avtalte at jeg skulle prøve å jobbe der et par dager etterpå, slik at jeg kunne bli kjent med stedet og de som jobbet der, og de kunne se at jeg kunne gjøre ting uten å kutte av meg fingrene. Eller noe sånt.

En dag eller to senere ble jeg oppringt av Smauet, de ville også at jeg skulle komme innom for et tilsvarende intervju/prøvejobbing. Vi avtalte at jeg skulle komme innom uken etterpå.

Dagen etterpå var det avgårde til *navn fjernet*, hvor jeg kuttet rå poteter i båter, kokte poteter i skiver, flere rå poteter i båter, laget bernaise-saus, skrellet og sløyet scampi, vasket kjølen, vasket og avskjegget blåskjell. De andre kokkene var hyggelige, men jeg fikk inntrykk av at de fleste var lærlinger på tredje eller fjerde året og kom til å slutte relativt snart. Menyen var relativt enkel, ingen kulinariske krumspring eller spennende ingredienser å spore.

Et par dager senere jobbet jeg et par timer på Smauet, og det var virkelig 2. boller. Det var et kjøkken jeg kunne gitt venstrehånden for å jobbe i, jeg storkoste meg fra begynnelse til slutt, og jeg snakket oppglødd om foie gras og kanelsyltede epler da jeg kom hjem. Menyen ble skiftet hvert kvartal, kjøkkensjefen var lett å snakke med, og var veldig positiv til at jeg var ti år eldre enn de vanlige lærlingene. Men, det var ikke opp til ham ene og alene, jeg måtte snakke med sjefen som drev hele etablissementet. Jeg ringte sjefen over alle sjefer, avtalte å møtes en uke senere, og snakket med ham. Joda, søknaden så veldig bra ut, og det at jeg var ti år eldre var skikkelig kjekt. De vanlige lærlingene var visstnok ikke mye å samle på. Men, det var ikke opp til ham ene og alene, jeg måtte snakke med damen som tok seg av driften av restauranten. Jeg ringte damen, avtalte å møtes en uke senere, og snakket med henne. Joda, søknaden så veldig bra ut, og det at jeg var ti år eldre var skikkelig greit. Men, kjøkkensjefen hadde sagt opp jobben, og de kunne ikke ta meg inn uten å ha et ordentlig læreopplegg.

Nå har jeg ventet i ca. fire uker, og ble oppringt i går. De hadde fått inn en ny kjøkkensjef, men han hadde tatt med seg sin egen lærling fra sin gamle arbeidsplass. Dessverre ser det da ut til at det blir fiskesuppe og biff på meg i årene fremover, med mindre denne nye lærlingen blir handicappet i et fryktelig marinade-relatert uhell (*bank i bordet*). Alt er selvfølgelig ikke helt grusomt, *navn fjernet* kunne tilby bedre lønn, tips, flere arbeidstider, samt "studieturer" på restauranter i andre land. Likevel var det utrolig surt å mer eller mindre ha drømmejobben i boks, for så å ha en sånn ting komme helt ut av det blå og ødelegge alt.

Som en liten kuriositet var en tidligere piercer fra Witchy Bitchy innom studioet forleden, han skulle også begynne å jobbe som kokk om kort tid, og hadde vært innom *fjernet*. Veldig sært.

Oppdatering: jobben på *fjernet* er i boks. Lønnen første året blir ikke særlig imponerende, andre året skal bli ca. det jeg har i måneden per dags dato, og tredje + fjerde året tjener jeg rundt 5-6 tusen oppå det igjen. Etter noen måneder i arbeid fikk jeg kurs i ting som partering av kjøtt, filetering av fisk, kakebaking og denslags, og jeg kunne søke om studietur til enten Italia, Sveits, Irland eller Skottland, hvor jeg kunne jobbe i ca. 3 måneder. Jeg begynner å jobbe rundt begynnelsen av Juli, og den overnevnte pierceren har allerede begynt å jobbe der.

Leilighet.

Rottereiret Møhlenpris er fraflyttet. Vi brukte påsken på å kjøpe stæsj på Ikea, pakke resterende inventar i pappesker, flytte pappeskene og vaske ut den gamle leiligheten. Mye av det gamle inventaret ble plassert i et fellesrom i kjelleren, og i løpet av én uke var en stressless, en komfyr, en vaskemaskin, et TV-apparat og en mikrobølgeovn stjålet, og alle posene med gamle håndklær, gardiner og sure sokker var tømt og nøye inspisert.

På Kalfaret er fortsatt mye i kasser, men det viktigste (dvs. TV, HTPC og filserver) er på plass. Internett glimter med sitt fravær, men 20Mbit blir installert 1. April. Per i dag får jeg internett i små doser på jobb, innimellom alle de skrekkelige kundene. Bilder kommer når internett er oppe.

Ellers.

Jeg er nå en ordentlig onkel Jørgen (ikke bare barnehage-utgaven).