Det som blir skrevet under er en innlevering i norsk. Oppgaven var å lage en skildring med en historie.Historiene vi kunne velge å skildre var:1 Regn2 Meningsløs hverdag3 Min nye sykkel4 Borte bra - hjemme best!5 Forelsket - jeg?Jeg valgte altså regn. Dette er en kladd som vi skal få tilbakemelding på før vi leverer en endelig versjon, basert på responsen.Håper her på forslag til forbedringer, kommentarer og hva du synes om teksten. Takk. REGNDet regnet skikkelig. Det var som om tusen personer trommet med fingrene på vinduet samtidig og at de ikke klarte å holde takten, det var nemlig ikke noe mønster i det, de bare trommet. Det var ikke gøy, han holdt seg inne, han ville ikke ut i dag, det var fotballkamp. Man kunne da ikke spille i slikt vær som dette, men det gikk visst ann. For nå hørte han en bil i oppkjørselen. Den skulle visst hente han.I neste øyeblikk sto han og en gjeng andre på fotballbanen, banen var faktisk ikke så veldig våt at det var umulig å spille og regnet hadde faktisk endret takten til noe litt roligere, mer som dansemusikk der alle tråkket hverandre på beinet. Han hadde jo sett landskamper på TV, hvor spillerne knapt fikk ballen opp i luften på grunn av at det var så vått, så de kunne hvertfall ikke bli verre enn det. Kampen startet, regnet hadde allerede infiltrert drakten hans, og han ble hele tiden prikket på ryggen av noen, det var hvertfall slik det føltes. Men det fikk nå være, nå skulle han ha det gøy.Hans var spiss, spissens oppgave var ganske enkel i teorien, få tak i ballen og skyte den i mål, men det var ikke alltid like enkelt. Noen ganger kunne det være så vanskelig som å lete etter en nål i en høystakk og likevel score mål, andre ganger kunne det være like enkelt som å finne en stein, men likevel bomme. Det var uforutsigbart. Han hadde spilt i forsvar også, men det var kjedelig. Å prøve å knabbe ballen for å sende den til noen andre som skulle få gleden av å score mål var liksom ikke helt hans greie. Hans styrtet mot mål, han hadde god kontroll på ballen og driblet seg forbi en forsvarsspiller, en til og en til, han så Ola, som var den andre spissen, i perfekt posisjon og sendte ballen i hans retning. Han tuppet lett til ballen, alle så den fyke i mål og alle kunne konstantere at keeperen bommet, og Ola traff. Egentlig fortjente de ikke helt målet, for keeperen skulle til å løpe ut og sparke til ballen, som var en ren trilleball, men han falt langstrakt på ryggen ned i sørpa… Jaja, mål er mål. Hans sto der og venta, venta på ballen, etter det ene målet var det ikke blitt så veldig mye ballspill på siden han var på. En sjanse i ny og ne, men ikke mye å skryte av. Det hadde blitt to mål til de grønn og rødkledde sognsdalsguttene, stillingen var 2-1. Det hadde forresten stoppet helt å regne, men banen var utrolig våt, og det var blitt mange sklitaklinger og fall som lett kunne fylt opp en times dokumentar om alle måter som man helst ikke skulle falle på eller fall som bare var helt idiotiske. Nå skjedde det visst noe. Torstein, keeperen dems, han hadde funnet nåla i høystakken før steinen ble funnet av angrepsspilerren og ballen beveget seg nå i en fin bue før den landet på et forvirret motstanderhode, fortsatte til foran beinet på Magnus, en av forsvarsspillerne dems, som sendte den i en enda bedre og lengre bue enn den foregående med et spark som så ganske selvsikkert og enkelt ut. I neste sekund landet ballen i en sølepytt, ikke langt unna beina til Hans. Han sendte ballen øyeblikkelig til Ola, som dribla en forsvarspiller før han sendte den tilbake igjen. Perfekt samarbeid. Han kunne skimte en forsvarsspiller komme mot han på hans venstre side og to fra høyre side. Han kunne velge å sende den til Ola igjen, som ville ha en noe lettere jobb med å score, men Hans ville score han også. Han gikk fra tredje gir til femte gir i ett sprang og løp mot nærmeste forsvarspiller, dribla seg forbi på en halvelegant måte, spurter inn i 16 meteren, alene med keeper, han skyter, før han faller på ryggen. AU! Deretter høres det et sukk i publikum, merkerlig gikk den ikke inn da? Han kunne høre et spark før et gledesbrøl kom, han reiste seg opp, og kunne se en jublende Ola. Han hadde tatt den på returen. Hans reiste seg opp og løp bort til de andre gutta og ble med på jublinga. Sogndalsguttene var gode så klarte de holde seg på 2-2 var det bra. Kampen var slutt 2-2 var stillingen. Hans så opp på den nesten klare himmelen, som var uten spor på at det hadde regnet. Da nøs han…
7 kommentarer
Anbefalte kommentarer