jah.. ny dag/natt og mange tanker å tenke. Det er alltid slik for meg, alle de rare og bisarre oppfatningene og tankene, redslene og håpene, ting man angrer på å ha gjort eller ikke gjort, de kommer frem om kvelden. I det du legger hodet på puta og akkurat har glidd under den trygge dyna. Når du er helt alene, og kun tikkingen fra klokka forstyrrer tankegangen, får du tid til å tenke på alt. All tiden før dette har egentlig vært tanketom, ikke misforstå, man tenker jo, men ikke like dypt som sent om kvelden. Om dagen, når lyset, lydene, tv-en, mennesker rundt deg bråker, distraherer og opptar deg tenker du mer overflatisk. Syns hvertfall jeg. Jeg er en typisk bekymrer. Jeg bruker mye tid på å bekymre meg for min egen helse, skolearbeid, kjæresten min, mennesker rundt meg og genrelt verden slik den er.

Jeg bruker så ufattelig mye tid på: tenk om. Hvorfor? Jeg VIL leve i nuet! Jeg VIL glemme alt negativt som har hendt før. Jeg VIL ha det så bra jeg kan uten å uroe meg for alt som kan skje. Mennesket er bygd opp merkelig. Jeg er tydeligvis satt på anti-virus, type Norton, som hyler og skriker hver gang noe ukjent dukker opp, som kan være skadelig. Kan jeg ikke bare klare meg med brannmur? Det essensielle. Selvfølgelig er det mye der ute å bekymre seg over, men jeg kan ikke ta alt inn over meg. Da vil jeg bare henge meg opp og selvdestruere. Og det er ikke akkurat ønskelig.

Men tilbake til tankene, jeg tenker mye på livet mitt nå. Hva skjer videre? Kommer jeg til å flytte? Vil jeg klare studiene? Eller det mer jordnære, i en ikke altfor fjern fremtid, vil jeg komme meg opp før tolv i morgen? En blogg er mye en tankesamling, hvertfall for meg. En måte å systematisere, men ikke egentlig, for hodet mitt er som regel ikke systematisert. Jeg er bare ikke slik. Jeg svever hit og dit, og plukker opp løse tråder mens jeg tråler hodet etter svar på alskens problemer. Er problemet egentlig veldig enkelt? Jeg tenker.... for mye?