Det er lenge siden jeg har skrevet noe av fri vilje. 10 timer norsk i uken, altså to timer dagen, med en lærer som jeg liker å beskrive som ei "Nazi-barnehagetante" er ikke akkurat motiverende. Tingen er at jeg faktisk liker å skrive.. til tider. Jeg blogget før, men med bare ett blogginlegg på over ett år, kan vi trygt si at jeg har hatt en pause. Jeg så at den generelle blogg-kvaliteten sank drastisk, de gode gamle bloggerne, som skrev om unyttige ting på en morsom måte, skrev langt mindre.

Jeg liker å skrive. Nå som påske+vinterferien begynner på fredag kommer jeg til å få en del fritid. Da jenta jeg driver med på tidspunktet drar hjem til foreldrene, alt av jobb er unnagjort + svært lite vakter, kommer det for en gang skyld til å bli tid til meg. Dog har en av mine beste kamerater lang-perm, men siden han har dame her kan han nok underholde seg selv. Jeg planlegger å ta en 3-4 dager å kjøre ned til hytta vår, alene, ta med litt mat og laptop. Her skal jeg skrive. Jeg har en del idéer som er på tide å få på papiret, men enda viktigere skal jeg skrive noe jeg har planlagt lenge.

Det siste året av mitt liv har vært verre enn en amerikansk film. Hendelsene er generelt sett såpass syke at få tror meg når jeg forteller dem. Dessverre har det seg slikt at jeg har begynt å glemme detaljer ved disse historiene, og det kan vi vel ikke ha noe av?

Tanken på å skrive dette ned har vært i bakhodet mitt en stund, som sagt, men jeg fikk en liten boost her for et par uker siden (jeg er en treg jævel). Det hele begynte med en lørdags kveld. Alkoholinntaket hadde vært på topp og jeg var ute på byen med intensjonene å ha det morosamt, slik gikk det altså ikke til. Først møtte jeg på min første virkelige kjæreste, som utnyttet meg på det verste (dette kommer jeg tilbake til senere) og av en eller annen merkelig årsak bestemte hun seg for å prøve å gjøre meg sjalu (fattewuk? kontrollerende bitch). Når jeg snur meg vekk fra henne ser jeg min tidligere fuck-friend prøver å vinke meg over til bordet hennes, følte ikke for det så bevegde meg mot utgangen. Tror du faen meg ikke min nyeste eks står der. Jeg hadde ikke pratet med henne på flere måneder, men jeg måtte tross alt forbi henne for å komme meg ut. Hun virka keen på å prate, men jeg grynter et "Hei, stikker nå." det ble rett og slett for mye rent følelsesmessig. Glemte forsåvidt å nevne at jeg var der med ei jeg rota litt med på tidspunktet.

Anyhoo, det ble som sagt (skrevet?) for mye for meg. Jeg tusler til et annet utested hvor min beste venn (som jeg har kjent i snart 16 år) jobber. Det var veeeldig lite folk der, rolig musikk og en avslappet stemning. Jeg setter meg ned og begynner å tenke, vurderer og analyserer alle følelsene som nettopp hadde rushet gjennom hjernen min samt filosoferte på livet. En fremmedkar kommer bortover og setter seg ved siden av meg "Dæven, hva er det du tenker på da?".

I det jeg svarer "Haha, hvor skal jeg begynne?" kommer min beste venn med pils (Smirn Off: Ice til meg, siden jeg hater øl) og med et smil rundt munnen sier han: "Begynn med begynnelsen, fordi dette er en helvetes bra historie."

Jeg planlegger altså å skrive ned det siste året av mitt liv, slik at jeg ikke glemmer det. Dette var (bare i tilfelle du er retardert og ikke forstod det) introen. Jeg skal prøve å få skrevet litt hver uke, kanskje litt i morgen og. Kan gi dere et par stikkord om hva som kommer til å komme:

Mitt "livs begynnelse". 18-årsdag, festing, nærmest alkoholiker og lappen. Damer og min første kjæreste. Alkohol. Jobb. Alkohol. Break-up. Mye alkohol. Vennskap. Min introduksjon til sjekking. Heimbrent. Skjending av Jehovas Vitner. Fylletur på sykler med 1 liter 50% i blodet, og mye mer.