ja, da er jeg i gang med en blogg.. er vel egentlig bare enda et ledd i å finne noe å fylle de små timer med, jeg har mye innebygget energi! Jeg brakk benet for en måned siden, og har hatt MYE fritid, men liten mulighet og ork til å røre meg. Benet i gips og tenker mye på det jeg savner å være i stand til å gjøre. Bare det å gi kjæresten min en ordentlig klem, eller stå oppreist i mer enn 20 minutter. Spesielt det å dusje, er jo et kapittel i seg selv. Bare det å komme seg inn i dusjen (har en sånn artig kant inn til dusjen som gjør at jeg må hinke over den inn i dusjen), og det å holde seg oppreist på et ben i en glatt dusj, samt det å såpe seg inn, mens man holder balansen. I tillegg kan jeg ikke få vann på gipsen så jeg koser meg! I morgen er det dessuten tilbake til studiene, som har vært mer eller mindre nedprioritert etter bruddet og påfølgende operasjon. Blir spennende å møte mennesker igjen (følt meg litt innestengt de siste ukene) og å være på forelesning!

Jeg har mye tid til å tenke, på alle tilfeldighetene som førte til bruddet, og hvilke små ting jeg kunne gjort for å ha unngått det. Om bare. Det har jeg tenkt ofte. Men man får ikke gjort så mye med det, kunne vært verre. Jeg prøver jo å være positiv, og tenke på at det ikke er så lenge igjen! Jeg har da bare 5 skruer i foten... men vil jo helst være frisk da! Elsker dessuten å trene og føler meg shabby nå som jeg ikke får holdt meg i form. Det kjipeste er vel at foten ikke blir som før, før etter et år.. Men som sagt, POSITIV! Gleder meg til bare å kunne gå med en stokk, eller uten krykker i det hele tatt. Å kunne stå opp av sengen og det å ta på meg bukser uten å sette meg ned man skjønner ikke hvor godt man har det før man skader seg...