Og da er jeg hjemme fra film og ost og vin.

Flott kveld i grunn, selv om jeg ikke følte meg helt hjemme i "selskapet".

5 leger mellom 50 og 60 år og meg.

Jeg satt for det meste og myste på jentene som serverte.

Ellers var "Mannen som elsket Yngve" noe av det beste jeg har sett på kino på lenge.

Jeg ble positivt overrasket, kom dit med nesten negativt ladede følelser for filmen, boka har jeg nekta meg selv å lese - for populær (sånn sett har jeg ikke lest noe av Dan Brown heller, dog, jeg har lest det meste annet av Renberg - "Farmor har kabel-TV" er favoritten).

Soundtracket var rett og slett og filmen kom ganske godt ut av det. Få flaue scener og relativt lite av dryge scener også.

Og at det hele (stort sett) var på stavangersk, var jo bare et stort pluss.

Härligt, härligt.