Så... Da har vi nok en markeringsdag her da... Hvor kommer den fra? Hva skal vi med den? Valentine's Day... Bare jeg sier den ser jeg for meg selv som en ei jente i begynnelsen av tenårene med overdimensjonert boblejakke og rosa tyggis hvorav halve er i kjeften og den andre halvdelen er plassert rundt høyre pekefinger med en rosa, klissete livlinje mellom delene. Det er vel nå ganske klart hva jeg synes om denne dagen...

Hva skal vi med denne dagen? Hvorfor skal man gå i overbegeistret fistel over en importert kjøpepressdag der handelsstanden vil prakke på oss masse billig Kina-nips forma som hjerter? Hadde det ikke vært for overeksponering av amerikanske TV-serier hadde vi ikke hatt denne dagen en gang. I stede skal man plutselig måtte ha en bestemt dag for å si til sin(e?) kjære "jeg elsker deg" eller for å finne på noe sammen. Jeg synes det er særdeles betekningsfullt og bekymrende at man faktisk må ha egne dager for å huske at man bør gi oppmerksomhet til noen man er glad i. Faktisk, jeg synes en slik dag blir nærmest et hån mot romantikken som denne dagen skal "markere". Har vi virkelig kommet dithen i samfunnet at vi trenger dedikerte dager for dette? Kan vi ikke heller prøve å ha litt kvalitetstid og romantikk i hverdagen ellers framfor et pliktkjør som dette etterhvert blir? Det verste er at litt for mange damer (unnskyld om noen føler seg tråkka på, men bloggen min heter dog "Kalde Fakta") faller for dette og synes det er kjempestas. Og dersom det ikke følges opp av den andre parten, blir de sure og gretne og jeg veit ikke hva. Dermed blir mange tvunget til å begi seg ut på en nytt kjøpepress for å handle inn hjerter, rosa kort, gaver og dyre middager. Og hvorfor egentlig? Tvungen romantikk kan man kalle det. Og det er vel ikke særlig romantisk i seg selv. Hva med å heller prøve å finne på noe i hverdagen ellers da? En overraskende middag, tur et eller annet sted, gave på senga... noe impulsivt! Egentlig hva som helst, men ikke lag en tvangsspiral ut av det som blir bare verre og verre år for år.

Jeg ønsker ikke at verden skal bli enda mer materialistisk. Jeg ønsker ikke at man skal måtte ha pliktdager og måtte bruke masse penger bare fordi man "må". Jeg kan til slutt nevne at jeg er gift, vi har vært sammen i snart 3 år og jeg ga klar beskjed før det ble par av oss at denne dagen er jeg i mot og at hun kan ikke forvente å få noe i forbindelse med den. Hun kan få blomster, middag, gaver og slikt andre dager og får hun noe i dag, er det kun tilfeldig at innkjøpet mitt faller på den 14. februar. Men at noen plutselig bestemmer etter å ha sett overklissete scener på TV at jeg må ha en egen dag for å hedre kvinnen jeg elsker, det er noe jeg finner nærmest fornærmende.

Gledelig Valentines dag, kjære handelsstand!