The predictability
Det har vist seg at jeg, genial som jeg er, har klart å forutsi at dette kom til å skje. Det har nå gått flerfoldige dager siden forrige innlegg, skylden legger jeg på langhelga mi hjemme.Lørdagskvelden gikk med til å se Izzat sammen med et par kamerater. Etterpå stakk vi til en av kameratene og prata litt utover senkvelden. På vei hjem støtte jeg på årets første snø, og det snødde ikke rent lite heller. Var deilig å se de hvite flakene komme farende mot ruten av bilen, før de traff og ble borte i en liten vannflakk.Søndag var overraskende kjedelig, det eneste som skjedde var avslapping og en god middag. Spiste noe bra kjøtt, jeg er ikke helt sikker på hva, men godt var det i alle fall. Dagen sluttet med hjemreisen, forsåvidt ikke særlig interessant. Det mest actionfyllte som skjedde var vel at noen folk som skulle komme fra København var 30 min forsinka, og vi satt og ventet litt lenge i flyet. Vel hjemme ble jeg hentet av farmor (kl. 00:00!) og hun kjørte meg hjem til Moholt. Veldig greit med familie i byen.Dagen i dag har også vært en mindre spennende dag. Virker som om det der er litt repetitivt. Vurderer for tiden om jeg orker å gå på butikken og kjøpe mat. (spennende å vite ikke sant?) For: Har ikke mat i huset, har ikke spist siden én porsjon Corn Flakes i morges. Mot: Kjedelig?Dett var dett for denne gang. Så får Gud eller Allah eller hvem du nå tror på bestemme om jeg skal skrive mer her.
0 kommentarer
Anbefalte kommentarer
Det er ingen kommentarer å vise.