Kakemenn, julebrus og sykemelding
Kakemenn og julebrus
Jeg liker egentlig ikke kakemenn. I det hele tatt. Men jeg spiser dem alltid i desember. Sånn for å markere at det snart er jul. Julebrus drikker jeg helst ikke før desember, men i år gjorde jeg et unntak (jeg skylder på lillebroren min). Ikke nok med det, jeg dro til og med med meg Unni i fortapelsen, ved å kjøpe julebrus da jeg var hos henne, og dermed få henne til å kjøpe en sekspakning til seg selv. Jeg klager ikke, hun klagde helt tl vi åpnet første flasken.
Det som er er jo at julen er nå, vi kommer ikke utenom det. Julen er akkurat når du vil den skal være (ikke midt på sommeren, da. Eller. Du kan jo feire jul da og, om du skulle ville det. Det ville egentlig vært litt gøy), og skal ikke begynne den første desember, selv om mange ser ut til å tenke på det. Om du lar julen begynne akkurat nå, så rekker du å bli ferdig med juleinnkjøp og sånne stressende ting, og kan ta det med ro de siste ukene før julaften. Julen varer faktisk ikke helt til påske, og derfor så gjelder det å nyte den mest mulig. Selvsagt setter butikkene ut julevarer i oktober, det er da de får det inn, og selvsagt gjør de det for å tjene penger, men de gjør det og for å gjøre det tilgjengelig for folk ganske tidlig, slik at de kan kjøpe inn i god tid om de skulle ønske det.
Ellers er jeg på besøk hos mrbjoern når jeg skriver dette. Har vært en kjempefin helg, og han har en veldig hyggelig familie, som det er kjempegøy å snakke med og være på besøk hos generelt. Håper dette kan gjentas. For jeg har i hvert fall storkost meg. Mammaen til mrbjoern er kjempekoselig, og vi har snakket om alt fra religion, oppmerksomhetshoring i form av kirkebrenning til homofili og piercinger. Kjempekoselig og allsidig dame. To tomler og en storetå opp for mammaen til mrbjoern.
Sykemelding
Så. Da har det vel egentlig endelig skjedd. Jeg er sykemeldt på psykiatrisk grunnlag. Psykologen min får rett og slett ikke tak i legen min, jeg får ikke begynt med beroligende medisiner, og hodet mitt sitter rett og slett ikke rett på. Jeg sa til psykologen at jeg virkelig, virkelig kunne trenge et skikkelig avbrekk, og vips, jeg hadde fått meg en langhelg, med mulighet for utvidelse om jeg ikke følte at det holdt. Jeg klager ikke, det er deilig med en langhelg, og å tilbringe den hos mrbjoern har vært kjempekoselig. Vi var på gospel, og jeg ble kjent med en jente som het Tone. Det var veldig koselig.
Ellers så satser jeg på å få beroligende snart. Jeg håper virkelig det, for ellers tror jeg ikke jeg klarer resten av dette skoleåret med ståkarakterer. Noe som er helt ufattelig kjipt, for jeg er jo faktisk nerd. Så nå går dagene veldig mye i å spille NES/SNES/N64 når jeg er hjemme, og å prøve å gjøre en lekse i blant. Det går egentlig veldig greit, læreren min er veldig snill når det gjelder å ta litt hensyn til meg. Det skjedde så mye spesielt nå forrige helg som ødela en del for den lille balansen jeg hadde fått opparbeidet i hodet mitt. Skuffet. Det gjør vondt. Men så kommer man seg over kneiken med litt hjelp.
Småplukk
Jeg har nå fått en del bodymods, og flere skal det bli. Jeg har ingen komplette planer (men man har vel aldri det). Men jeg tror jeg har landet på 18 + 5 mm utvidelse i øreflippen (altså to hull), men jeg vil se hvordan øret mitt ender opp med å se ut. Så skal jeg ta den siste ringen som mangler i leppen min, 2x helix i venstre øre og gøye industrials i begge ørene (rook to inner conch, tenker jeg), anti-eyebrows venter jeg med til jeg blir atten, siden det er aldersgrensen på dem (logikk, anyone?), og jeg har begynt å vurdere en vertical bridge i tillegg, men jeg er redd det kan bli litt mye i øyeområdet. Så kanskje jeg ender med en septum (oksering) i stedet. Den er ganske pen, nemlig.
Jeg leser bøker. Mer enn vanlig, faktisk. Jeg har begynt å lese veldig mye i det siste, blant annet diktbøker, og engelske thrillere, noveller, og jeg har plukket opp igjen Edgar Allan Poe sin poesi, noe som har vist seg å være akkurat den dytten jeg trengte for å begynne å skrive igjen, ganske befriende å få ting ut igjen, kanskje om jeg nå bare får litt gidd i kroppen så begynner jeg å ta bilder igjen.
Til tider lurer jeg på hvordan seriemordere tenker, hva som surrer igjennom hodet deres, hvordan de får til å ta et liv på den måten. Så går jeg en tur til byen, og så husker jeg det. Irriterende fjortisser som går overalt, bråker, lager faenskap. De jævla emoene som henger på bystasjonen har og klart å ødelegge ghandi-utstillingen som var der, revet ned de svarte lerretene, skrapt vekk den rosa teipen, skrevet på arkene som var laminert og fortalte om Ghandi og globalisering. Dette er et prosjekt de må ha brukt evigheter på, og så skal noen jævla emokids uten respekt for noe eller noen komme og ødelegge den og føle seg kule? Gå og tagg på en pelsbutikk, det er evig mye bedre. Ghandi er en mann som fortjener mer respekt enn det flyter i alle deres årer til sammen, og de gjør meg kvalm. Det er faktisk en grunn til at meg og to andre (sikkert flere og) ikke orker å sitte med dem i mer enn ti minutter selv om vi regner enkelte av dem som venner. Dere er høylytte, og jeg blir til tider direkte flau over oppførselen deres. Vi går alltid ut og røyker når de kommer inn for å røyke, de sitter midt på fisken, vi står ved siden av den, de sitter på den siden mot rimi, vi står på siden mot vinmonopolet. Det er ikke tilfeldig for svarte, men de virker til å tro det.
Smårips eier ikke respekt for privatliv. Hvem faen ringer midt på natten for å spørre om to andre har hatt sex, bare fordi en av dem var jomfru? Jeez. Litt morsomt var det, da.
Jeg jobber forresten som frivillig på dyrebeskyttelsen i hordaland sitt kattehus. Så for all del, om noen vil ha katt, ta kontakt. Vi har masse flotte puser der som trenger gode, stabile hjem. Både voksne og kattunger. De trenger det, og jeg er skikkelig lei av kattunger som slåss på ryggen min og bitre mafiabosser som ikke vil ha medisinen sin.
Vel. Nå burde jeg virkelig begynne å skrive det kåseriet om kroppslukt. Litt tanker en søndagsmorgen. Håper dere har hatt en fin helg, og har en videre fin helg. Kom med den humoren dere har rundt kroppslukt, jeg er desperat.
BTW: Denne er så latterlig tøff at jeg nesten begynner å gråte.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer