Jenny
Da jeg var veldig liten, hørte jeg vitsen om tomatene. Den åpnet en helt ny
verden for meg. Det var slik en fantastisk historie - morsom, absurd og fæl på
en gang.
To tomater gikk langs en vei. Bare det er jo morsomt, å forestille seg to
tomater som tusler avsted på små, tynne ben.
Jeg så også for meg at tomatene hadde øyne, nese og munn, og kanskje
en liten hatt på hodet. Og så kom bilen, veiiaavr, alltid en liten lastebil, og jeg
husker at den var hvit.
Lastebilen moste den ene tomaten og fortsatte likegyldig ut av historien uten
å stoppe. Den var bare en stor, ubønnhørlig kraft som tilfeldigvis passerte og,
uten å tenke på det eller bry seg det aller minste, knuste alt som kom i dens
vei.
Den andre tomatens replikk til sin overkjørte venn er såvel skrekkelig som
sann, og vidunderlig morsomt: "Kom an, Ketchup, så går vi!"
Først kan replikken oppfattes som rå og hjerteløs. Tomatvennen er jo
fullstendig most. Hvordan kan man si noe så ondskapsfullt til en som er
blitt så grundig knust?
Men når man tenker etter, svikter ikke den uskadde tomaten vennen
sin etter ulykken. Han snur seg og erkjenner det som har hendt, aksepterer
det som må aksepteres, og bruker humoren som en måte å komme videre
på.
Og det er ikke bare han selv, den uskadde, som kommer videre. Han
oppfordrer også tomatvennen sin til å reise seg og fortsette.
Ikke lenger som tomat - den overkjørte tomaten er altfor knust, altfor
forandret til noengang å kunne kalles tomat igjen - men som noe annet,
som også er greit å være: Ketchup!
Kom an, Ketchup, så går vi!
Ikke bli liggende der. Reis deg og gå! Du er ikke den du var, det kan du
aldri bli igjen. Livet har fart hardt med deg, og livet er en hvit lastebil som
passerte i all sin kraft og vrede og mote deg flat, men du finnes fortsatt, du
puster ennå. Jeg står her og venter til du får igjen pusten, så går vi videre
sammen.
Slik slutter den første morsomme historien jeg hørte, en vits som forandret
og ga retning til livet mitt.
Kom an, Ketchup, så går vi!
- Utdrag fra "Jenny" av Jonas Gardell (kapittel 3)
4 kommentarer
Anbefalte kommentarer