Vet at det er veldig mange som veit av meg ja, og jeg tror alltid at de ikke husker meg fra en fest til neste, men det gjør de visst.Men det er litt kjedelig at jeg har blitt til det jeg har blitt. Kun husket for bildene, ikke for hvem jeg er, men hva jeg er. Det syns jeg er så tåpelig med kjendiseri. Folk husker folk bare for hva de gjør, og stort sett ikke for hvem de var. Alle har hørt om de store, kjente navnene, men ingen kan si hvordan de egentlig var (unntatt dustene som skriver halvveis feilaktige biografier om dem), for ingen kjente dem egentlig. Bare utenpå, men inni...Jeg liker det faktisk ikke når folk kjenner meg igjen på gata for bildene jeg har tatt på de og de festene, eller for ting jeg har gjort (gått i kjole, sprunget naken i snøstorm, danset naken i regnet, sovnet og brukt 4 timer på 3000 metern etc), eller fordi det ligger noen tusen bilder av meg på nettet.Det er skremmende. Både det at jeg er så blank at jeg tror ikke folk lagrer bildene eller historiene, enten på maskina si eller i huet, og det at de faktisk gjør det og gjenkjenner meg.Derfor har jeg i alle år prøvd å være ei grå mus, gjemt meg bort i store klær og mørke skygger, under hattebremmer, i svarte, fotside frakker og med musikken dundrende på ørene, helt i min egen verden uten å ense verden rundt meg.For verden og realiteten er jævlig, Guri.Helt for jævlig. Det er så mye ondskap, faenskap og dritt der at det helt oversvømmer alt det gode, minnene, vennene, sangene... Det er til å spy av.Folk er så opphengt i selvdigging og at alt skal være nyest og best og alt sånt og kommer du slentrende i gamle filler som er komfy å gå med og digg å ha på seg, kan du være sikker på at du blir snakka om, pekt på, ledd av, og fått litt dårligere rykte enn du hadde da du sto opp.Jeg hater det.Flott at folk bryr seg om andre, men når de bare bryr seg om de negative sidene og det de kan bruke for å prøve å heve seg over de...Vel, fuck them! Fuck verden! Fuck alt!Jeg er ferdig her, snart ender jeg opp på isolat, men det har ikke så mye å si, for så lenge jeg kan være i min egen verden - som er som et eventyr med alver og underjordiske og drager og troll og magi og tusser og gnomer og Huldra og Nøkken og Fossekallen og Peer Gynt og Dovregubben og Solveig og Mor Åse og Anitra og Dyre og enhjørninger, kentaurer, satyrer, fauner, Fugl Føniks, dinosaurer, mammuter... Alt! - så vil det være verdt det.Der har jeg alt jeg trenger... Unntatt venner og kjærlighet.Helvete. Det skal faen meg ikke være lett. Skal det vel?