Tanker om politikkHvorfor er det så få som stemmer ved valg her i landet? Har jeg ofte tenkt.Og da har min egen politiske fatalisme kommet fram i mitt hjerte. Det nytter ikke. Når har vel en stemme hatt noe å si. (Også Fry i serien Futurama tenkte vist slik).Å slik vårt valgsystem er har ikke en stemme så mye å si. (Så lenge det ikke bare trenges bar en stemme får at det skal bikke den eller den veien)Jeg har vel etterhvert resignert med tanken om at min stemme er lite verdt.Men tenker jeg: I kommunevalget har én stemme mye å si. Iallefall i den lille kommunen jeg bor i.Valgsystemet vårt er jo slik at man ikke velger parti men personer. I min kommune er det vist 6 lister. Jeg kjenner ikke så mange av de som står på listene. Og mange av de jeg kjenner er duster (unnskyld uttrykket). Skal jeg da ta sjansen å stryke de som er duster. Og bare stemme på de jeg ikke kjenner. Det er jo en stor sjanse for at de også når det kommer til stykke er duster. Eller skal jeg levere en stemmeseddel med bare navnene på de som garantert ikke er duster, dvs to stykker?Nå roper det inni meg: Kutt ut politikk. Du blir bare deprimert av å tenke på det!Svaret mitt til meg selv er: Jeg klarer ikke!Jeg har lyst til å slutte å bry meg om samfunnet. Men jeg klare ikke. Jeg klarer heller ikke å engasjere meg i et politisk parti. Det er fordi at i alle partier, må man når ens egen sak ikke får flertall, bøye seg.I alle partier, selv i SV, finner jeg saker som jeg er enig i. Men forsatt er det så mange andre saker som partiene fronter som jeg ikke på noen som helst måte kan støtte. Er jeg med i partiet har jeg godtatt å svelge mange kameler. Problemet mitt er at min politiske hals ikke klarer å få ned noe som ikke smaker godt i min politiske gane.Hva skal jeg gjør!?Skal jeg starte mitt eget lille parti. Selvsagt uten sjanse til å bli valgt inn i noe som helst. Men bare for å kvele min frustrasjon.???Foreløbig ingen svar i mitt hode...