Da var det godt og vel et halvt år siden siste innlegg, og på tide med en oppdatering om Jørgens liv og levnet.På jobbfronten:Plenty med narkiser innom ("Øææh, har du en knipetang? Eg har problemar med sykkelen min."), og i går hadde vi en ruset, istykkerslått og blødende liksom-gangsta som absolutt ville bytte smykket i tungepiercingen. Jeg ba ham om å komme tilbake en annen dag, uten blod på pengene sine.Det er fortsatt ingen endring i musikksmaken til tatovørene her. Det går mye i nasal country, og akkurat nå synger Odd Nordstoga om hu mor. Jeg er veldig glad i skyvedøren mellom venterom og tatoveringsbåsene, for å si det sånn.Vi skal også utvide studioet i overskuelig fremtid, noe jeg gleder meg stort til. Akkurat nå er venterommet ca. 4x8m, og det er alt for lite til den kundemengden vi har for tiden. Tatoveringskundene går det vanligvis greit med, men når Angelica Louise på 16 OG ET HALVT kommer med de atten fjortisvenninnene sine, så blir det litt trangt om plassen.På hjemmefronten:Jeg skal reise på en liten ferie, for første gang på 8 år. Sist gang var Spania da jeg var 19, i år blir det hakket mindre eksotisk; Kristiansand eller deromkring, på hytten til en kompis. Men, bra blir det nok, iallefall om været blir hakket bedre enn det er i Bergen for tiden.Vi har også tatt de første skrittene med å flytte fra Møhlenpris til Kalfaret. Linnéa sine foreldre har en kjeller vi rydder ut for tiden, og når alt er tomt, skal vi meie ned lettveggene og få en interiørarkitekt til å tegne en snerten leilighet til oss. Dobbelt så mange kvadratmeter som leiligheten vi har, utrolig utsikt over byen (om kameraet hadde vendt mer til venstre, så stemmer det), og det beste av alt, ingen umiddelbare naboer. Ikke flere blodflekker i trappeoppgangen, ikke flere unger som gjør sitt fornødne i heisen, ikke flere brukte sprøyter rundt blokken. Ikke flere innflytningsfester hvor volumet overdøver dørklokken, døren vibrerer, man blir oppdaget av et eller annet kvinnemenneske som skal ut for å røyke, og den nye naboen kommer ut med et fårete smil og skjønner ikke hva problemet er. Jeg er vanligvis en rolig person, men akkurat da var jeg et halvt sekund fra å slenge gummistrikk på hendene hans og lempe ham oppi en gryte med fosskokende saltvann. Med litt sitron i.Ingen flere innbrudd i boden, ingen flere unger som ringer på dørklokken for moro skyld. Ingen nye landsmenn som trakasserer samboeren min. Istedenfor blir det en ny og fin leilighet, hyggelige svigerforeldre, platting med grill, hage og minimalt med trafikkstøy. Det verste bråket er fuglekvitter og klukking fra en bekk, og det kan jeg leve med.På spillfronten:Jeg har min topp 5 når det kommer til spill. UFO, System Shock 2, Diablo 2, Starcraft og Civilization. For et par uker spilte jeg et spill som knuffet seg godt inn i denne bunnsolide kvintetten, og nå er jeg faktisk litt usikker på hvor jeg skal plassere Starcraft og Civ. Det er egentlig litt skummelt, i og med at jeg er retro-nostalgiker på min hals, og den nye kandidaten er fra 2005. Spillet jeg snakker om, er Psychonauts.Jeg både hørte og leste at det skulle være ganske bra, men tenkte at "Njaaaa.. plattform? Skeptisk.", og dermed tok det år og dag før jeg snublet over det i billighyllen på den lokale GAME-butikken. Jeg gikk hjem, og hadde planer om å bare teste det litt før litt World of Warcraft. Men, WoW måtte vente den dagen.. og dagen derpå, og i et par uker til. Det var alt jeg ønsket i et spill, og det var faktisk litt trist å være ferdig med det.Kort oppsummert: du spiller en ung mann (Raz, 2. fra høyre) i en sommerleir for psykisk begavede barn. De forskjellige brettene foregår inni hodene til forskjellige mennesker i og omkring denne leiren, og er radikalt annerledes fra person til person. Introduksjonsbrettet tar deg inn i hodet til en liten krigsfanatiker, så her må man gjennom en militær hinderløype, med piggtråd, flammekastere, kanoner og kaniner. Et bilde (eller en film) sier mer enn tusen ord, så jeg kan vel bare linke til et youtube-klipp hvor Raz befinner seg i hodet på en mutert lungefisk. Her er man Godzilla i en lungefisk-by, og dette er videoen som introduserer brettet. Det blir mye tramping på små fisker, for å si det sånn. Siste halvpart av spillet foregår i et sinnsykehus, hvor man romsterer gjennom hodene på tipptipptippetc.-avleggeren til Napoleon, en aldrende og glemt skuespillerinne, en paranoid sikkerhetsvakt og en spansk maler med kjærlighetssorg. Utrolige brett, og komplett forskjellige. Jeg kjøpte PS2-utgaven, men grafikken og loade-tiden var helt bak mål. Kjøp PC- eller Xbox-utgaven istedenfor. Til PC kan spillet kjøpes via Steam, for de som bruker det. Gamer.no har en prima anmeldelse her.Liker du spill på en generell basis, og likte DotT og Grim Fandango, kjøp Psychonauts.