Et uferdig dikt
VåkenHar jeg sovet?Fargene er så klare og solen så lysDet var ikke slik i går?Alt er så klart og vakkertHimmelen er blåere enn jeg kan huske og luften klarereDen skitne byen jeg er så glad i å hate står plutselig levende fremfor megAlle lukter og lyder slår i mot megMåkene som skriker høyt der oppeVinden som forsiktig stryker over huden minSolen som varmer min allerede solbrente hudHar jeg sovet?Hva skjedde egentlig?Det var ikke slikJeg var dullet inn i en behagelig søvnlignende tilværelseJeg kunne gjøre altIngenting betydde noeEn slumrende tilværelse avbrutt av korte øyeblikk av flyktende glede og trygg og kjent melankoliMan gjorde hva som helst bare for å kjenne at man levdeFor å være sikker på at man ikke allerede var dødNå vet jegDet var ikke slik i gårJeg kjenner vært eneste sanseinntrykkHver eneste luktHvert minste drag av luft som kjærtegner kroppen minLyden av sandaler på brosteinUnger som ler og leker med vannpistolerÅ leve er plutselig mer enn å holde seg i liveJeg må ha sovetJeg er våken nå
6 kommentarer
Anbefalte kommentarer