Sist lørdag var jeg på fest hos en kompis i sentrum. Det kom flere og flere folk, og mer å mer alkohol gikk med. Etterhvert kom det et par jenter fra motsatt side av byen hvor jeg bor, så jeg og et par kompiser satt ute og røkte og snakket med disse jentene, ettersom vi aldri hadde møtt de før.

Den ene jenta, velger å kalle henne Anne her på forumet, begynner å kline med en kompis av meg. Søskenbarnet hennes går bort til kompisen min, drar til han, og sier at Anne har type, og at han skal holde seg langt unna henne. Etterhvert kliner Anne med flere av mine kompiser, og står fortsatt på at hun er fri og frank.

Anne kommer bort til meg ute og begynner å snakke. Jenta er jo både strøken og kjekk, så hvorfor ikke? Plutslig tar hun rundt meg, kysser meg og smiler. Etter et par minutter gjør hun det samme nok en gang. Søskenbarnet hennes kommer bort til meg, skubber meg bakover så jeg detter, setter seg oppå meg og sier at KJÆRESTEN til Anne kommer til å drepe meg, ettersom jeg klina med dama hans.

Senere på kvelden sitter jeg hjemme og hører på musikk, surfer og slapper av. Det ringer på døra rundt 04:10, og dum som jeg er tenker jeg at det er en kompis eller noe som vil overnatte. I det jeg lukker opp døra blir jeg dratt ut, presset opp mot veggen og slått til. Jeg prøver å gå inn igjen i det jeg får et balltre i ryggen og faller. Mens jeg ligger nede på bakken sparker en av de 18-20 år gamle guttene meg i ansiktet. Pappa har da våknet og kommer springende ut, men de klarer å stikke av til fots.

Pappa har selvsagt drukket litt alkohol, så jeg ble kjørt på sykehuset av naboen. På sykehuset kunne de fortelle at jeg har knukket kjeven, og at jeg bør ta meg en tur til tannlege. I går, mandag, var jeg på tannlegen og fikk erstattet tennene mine, da to av de var knukket rett av, og en manglet et par biter.

Hele søndag ettermiddag og mandag formiddag fikk jeg meldinger fra typen til Anne om at jeg skulle dø, om at jeg kunne møte han i byen hvor han bor, også videre. Jeg fikk en kompis til å ringe han, siden jeg nesten ikke klarer å prate selv. Typen, som vi forresten kan kalle Tom, mente at han ikke hadde noe å gjøre med de åtte personene som kom hjem på døra mi og overfalte meg, men at han skulle ønske at han hadde det.

Nå for et par timer siden fikk jeg melding med han om at han nok en gang skulle drepe meg og at jeg måtte møte han. Jeg kunne ta med så mange folk jeg bare klarte å finne i lille Brønnøysund, bare jeg møtte han så han fikk knuse trynet mitt så hardt at jeg ikke klarte å kysse på en stund. Dum som jeg var gikk jeg alene til møtestedet, han kunne da ikke være helt umulig å prate litt vett inn i skallen på. Akk, så feil jeg tok.

Etter noen minutters venting så jeg en stor, svart varebil komme kjørende. På nummerskiltet sto det "frisk", og den hadde en terning i vinduet. Hvis noe kunne jeg si at denne taxien var sjelden, men jeg tenkte "Meh, glem det - yo, hjem til Bel-Air!" Den stoppet ved hustet i sju-åtte-tiden, og jeg ropte til sjøføren "Yo, kamerat, ser deg siden!" Jeg så på mitt kongedømme; jeg var endelig der. Å sitte på min trone som prinsen av Bel-Air!