I mangel på noe bedre å gjøre så sakset jeg denne fra dagboka min på blink:Er en liten stund siden dette skjedde, men så har jeg aldri hatt noe særlig hast med å skrive i dagboka uansett. Den dagen gikk det virkelig opp for meg hvor mye små filleting betyr for oss mennesker og noen av dere har kanskje allerede gjettet dere fram til hva jeg mener, nemlig dopapir! Ingen ofrer den fantastiske oppfinnelsen en tanke til daglig, men hvis den først mangler etter at du har gjort ditt så er du villig til å gi en finger for en rull på veggen.Det har seg sånn at en dag for en stund siden da jeg syklet hjem fra jobb så merket jeg at tiden var inne for et aldri så lite besøk hos porselenguden. Tempoet på pedalene økte i takt med tidsfristen for slippet og det er vel sjeldent at jeg har syklet opp bakkene mot hybelen så fort. Kom meg til hybelen og låste opp døren i full fart og den ene skoen ble tatt av med døren, den andre midt i gangen, sekken ble slengt av i gangen og jakken falt rett utenfor døren til toalettet. Slår på lysbryteren, setter meg ned og min verden forvandles fra panikk til ro og fred, ville ikke byttet den følelsen mot en million.Men som et kjent ordtak sier; Adam var ikke lenge i paradis. Lasten var sluppet og opprydningsarbeidet gjenstod, men hvor var ryddemannskapene? Det var labert oppmøte, det var nemlig bare to flak igjen på dassrullen, TO FLAK! Hvis jeg skal sammenligne det med noe så måtte det bli som om at brøytearbeidet i Tromsø skulle gjøres med spade. Fra ro og fred til lettere depserat i løpet av et brøkdels sekund, men jeg hadde jo kjøpt dasspapir? Det var jeg sikker på, så med buksen nede på anklene tok jeg "dritiræva-walken" bort til kommoden for å se om dasspapiret var der. Ingenting å finne i den første skuffen og forsåvidt ikke noe i de 3 andre heller. Jeg "dritiræva-walket" tilbake til dassen og måtte bruke det lille jeg hadde, men det var lite jeg kunne gjøre selv om situasjonen krevde at jeg måtte brette dasspapiret.Så der satt jeg med skjegget i postkassa, eller drit i ræva uten dasspapir om du vil, og lettere desperat ble erstattet av storebroren "tilstand til panikk". Tenkte gjennom hvilke alternativer jeg hadde og kom opp med følgende:1. Bruke sokkene? Husket at jeg leste noe sånt i Pondus en gang, men siden jeg hadde de gode Fila-sokkene på meg så ofret jeg den tanken.2. Spyle ræva ren i dusjen? Tanken var ikke så dum, men siden det innebærer litt manøvrering av føttene så risikerer man å gni driten ut over skinkene, det høres ikke særlig ut. Dessuten så vil tanken hjemsøke meg hver gang jeg dusjer om at her spylte du bæsjeræva din Sigbjørn!3. Vente til det stivner? Nå vet jeg egentlig ikke om det stivner eller ikke, men jeg tenkte tanken. Så kom jeg til å tenke på hvordan jeg eventuelt skulle få det bort i stivnet tilstand, hakke det bort med en saks kanskje? Eller klippet det bort? Nei fysj&fy, det hørtes skummelt ut å manøvrere en saks hvor jeg ikke ser noe uansett.4. "Dritiræva-walke" bort til hybelen? Denne var den mest hensiktsmessige, men også størst fare for å...drite seg ut. For å komme meg dit måtte jeg gå gjennom gangen hvor ytterdøren er og der har jeg glass som man lett kan se gjennom. En annen fare var at husverten kan gå ned i kjelleren via trappen som går ned i, du gjettet det, gangen min.Jeg valgte alternativ 4, men først så lyttet jeg lenge etter bevegelser i etasjen over. Hvis husverten hadde kommet ned trappa da jeg sto der med buksen på anklene så hadde jeg antakeligvis dødd av skam. Etter en liten lyttepause begynte jeg det første dritirævaskrittene mot hybelen, men først måtte jeg se om det var noen i nærheten av ytterdøra. Stirret på døra i et drøyt minutt og så tenkte jeg at nå får det briste eller bære. Walket så fort buksa tillot til hybelen og der fant jeg de herlige rullene, ikke mindre enn 10stk faktisk! Nå vet jeg hvilke følelser som strømmet gjennom Indiana Jones da han fant den hellige gral. Subbet tilbake til dassen, denne gangen med rompa vendt mot døra, men jeg tror ikke noen så det. Rengjøringsarbeidet ble gjennomført, litt på overtid, men rompa ble ren, sokkene like hvite og jeg har ingen problemer med og dusje.En stor takk til Burger King som serverte meg en Whopper Cheese-meny som var roten til denne episoden.