Mine Tanker Del IIVel, her sitter jeg i natt også. Klarer ikke å legge meg, bare vonde følelser som kommer fram. Jeg vurderer å snakke med en psykolog.Det at jeg ikke får sovet om nettene ødelegger dagene mine.Jeg kommer meg ikke på skolen. Jeg har allerede 6 dager og 16 timer fravær, eller 7 dager med den i dag. Når jeg er hjemme fra skolen er det ikke bare meg selv jeg skuffer, jeg skuffer også min mor. Det høres ganske patetisk ut, men jeg bryr meg veldig om hva hun synes om meg. Det verste er kanskje at jeg har en lillebror som går i åttende klasse. Jeg skal liksom være forbildet hans, jeg merker at jeg er det også. Han tar etter meg når det gjelder alle mulige ting.Jeg håper virkelig at han ikke begynner å skulke skolen som meg. Jeg skulker ikke skolen med vilje, det blir bare sånn. Jeg hater å skulke skolen. Når jeg er mye borte fra skolen får jeg ikke med meg så mye. Karakterene mine blir deretter. Jeg har fått to enere og fire toere allerede. Off alt er bare kjipt. Jeg kommer til å stryke i noen fag. Og da må jeg betale tilbake stipendet. Det blir dyrt om jeg skal få 20 000,- i regning på slutten av året. Om ikke det er karakterene mine som gjør at stipendet blir gjort om til lån så er det fraværet. Vel lånekassen har meg i sin hule hånd der. For å si det sånn, får jeg en regning på 20 000,- i posten tar jeg livet mitt. Familien min har dårlig økonomi som det er, så det er ingen som kan hjelpe meg med det. Det må bli rekord eller noe, ”Svartelistet i en alder av 18”. Synes jeg ser det for meg.Først nå innser jeg at det ikke er mye håp for meg. Etter at jeg har skrevet ned en del tanker ser jeg hvordan alt ligger an. Det ser ikke bra ut.Igjen så kan man snu på alt å si at jeg har et perfekt liv, vel nesten perfekt da.Jeg har kjæreste, jobb. Spiller fotball. Har en del venner (om jeg liker de er en annen sak). Det hørtes ikke så bra ut som det gjorde i hodet mitt…Jeg lurer på hvor kjernen i alt dette ligger. Kan det komme fra barndommen?Jeg har en far som bor i en annen by. Mamma og pappa flyttet fra hverandre på en litt brutal måte. Jeg husket da han dro for siste gang. Jeg lå under sengen med et bilde av meg, mamma og pappa. Vi var glade sammen, vi så ut som en lykkelig familie. Jeg hørte at de kjeftet mens jeg lå under senga og gråt. Det må være det vondeste jeg har opplevd.Pappa har også en ting for alkohol, jeg tror det var det som var hovedgrunnen til at de skiltes. Mamma taklet det rett og slett ikke mer. Det at pappa dro på fredag og kom hjem søndag ble for mye. Det er forståelig, han må jo skjønne at han ikke kan ta seg slike ”fyllehelger” når man har familie. Fra alle feriene jeg har vært på husker jeg pappa full. Det hendte ofte at han kom gråtende inn på rommet der jeg sov. Han vekte meg og begynte å snakke om hvor glad han var i meg, at jeg betydde alt.Det var så satans vondt. Å se min pappa grine på den måten, nei jeg takler ikke engang tenke på det. Nå nylig var min bror på besøk hos pappa og kjæresten. De hadde tatt seg en tur på byen mens min bror satt hjemme alene. Han er 12 år, så det skal gå bra. Men at de skal komme hjem klokken fire om natten, og krangle som bare det, det er ikke akseptabelt, det er heller motbydelig. Krangelen utviklet seg til noe ganske heftig. Pappa skulle vist dra, han giddet ikke å være sammen med henne. Så han vekte bror min og sa at de skulle dra. Tenk det, at en far kan gjøre slikt. Kan han ikke tenke litt på sønnen sin? Jeg blir så forbannet, men mest fortvilet og lei meg. Jeg har opplevd min far dritings. Det er ikke hyggelig å finne han sovende i dusjen når du våkner opp om morgenen.Jaja, da er klokken ti over tre. Da er jeg i samme situasjon som i går natt. Og det resulterte i at jeg ikke kom meg på skolen. Jeg håper virkelig at jeg kommer meg opp. Jeg skal opp i syv tiden. 4 timer med søvn, hva tror dere?