Mine Tanker”Tankene mine går som regel i sorg og skuffelse, så gleder tar jeg gjerne i mot”Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde en positiv tankegang. Tankene går ofte i død, sorg, skuffelse, hvorfor jeg lever og at alt ofte er et ork. Jeg kommer til å bruke ordet ”jeg” veldig mye i denne teksten.Grunnen er veldig enkel; det er om meg.Jeg håper at det å skrive denne teksten hjelper meg litt. Jeg har ofte hørt at det skal hjelpe å få ting ned på papiret.Denne teksten blir et rot uten like, akkurat som tankene mine.Det første problemet må være at klokken er halv et på natten og her sitter jeg. Jeg burde ha lagt meg for et par timer siden, men jeg orker liksom ikke.Jeg føler en vond følelse når jeg tenker på å legge meg. Jeg vet ikke hvorfor, det er jo bare godt å legge seg, ikke sant? Jeg har en liten tanke om akkurat det. Når jeg skal legge meg kommer alle dagens tanker over meg, alt det vonde jeg har tenkt på kommer snikende innpå meg og setter seg langt inne i brystet. Den vonde følelsen blir der helt til jeg sovner, kanskje enda lengre også. Det verste er at jeg tenker på at jeg skal miste mine nærmeste, om jeg ikke dør først da. Det er jo naturlig, alle skal jo dø. Men det er så sinnsykt vondt å tenke på. Jeg tenker på det hele tiden. Kanskje det er fritiden som plager meg, altså at jeg nesten ikke har fritid. Jeg holder alltid på med noe; skole, jobb og fotballtrening hele uka. Så det blir litt stress. Jeg har også en kjæreste. Vi har vært sammen i 2 år og et halvt år. Jeg tibringer mesteparten av den fritiden jeg har med henne. Mange ganger så føler jeg at jeg heller vil være hjemme å slappe av istedenfor å være sammen med henne. Jeg vil fortsatt være kjærest med henne, det er ikke det. Jeg føler bare at det blir litt ”trangt” innimellom. Ting forandrer seg, det er sikkert. Jeg ser på det som en negativ ting, vertfall i forholdet jeg er i nå. Før var det så deilig å være sammen med henne, mens nå er det bare vanlig liksom. Jeg føler ikke den samme forelskelsen som før, det er vel normalt. Nå er det bare den avhengighetsfølelsen som holder oss sammen. Jeg vet at hun føler noe av det samme, det gjør meg ekstra trist. Noen ganger viser hun at hun er skikkelig glad i meg, at hun elsker meg. Andre ganger lurer jeg på om hun skal gjøre det slutt. Hun har sine humørsvingninger (ikke frekt ment), Det gjør det litt vanskelig for meg, jeg vet ikke helt hva jeg skal forholde meg til.Jeg har gjort det slutt med henne tre ganger, det angrer jeg fryktelig på. Det er ca 1 år siden det siste avbruddet, siden det har vi hatt et stabilt forhold vil jeg si. De kranglene vi har er vel bare normalt. Dessuten så varte ikke de avbruddene så lenge. Første avbruddet varte i en uke, andre varte i 2 dager og det tredje varte i noen timer. Jeg vet jeg er en skikkelig drittsekk som gjorde det slutt, men jeg var så usikker på hva jeg følte. Det kan jo være at jeg ble litt ”fucka” når hun ble usikker to måneder etter at vi ble sammen. Det hun sa da var at hun var usikker og at hun skulle bestemme seg i løpet av uken om vi skulle være sammen eller ei. Så forelsket som jeg var da hadde jeg bare et valg, og det var å vente. I den uken slo hun seg skikkelig løs. Hun dro på gest uten at jeg visste om det. Da jeg fikk høre om det fikk jeg samtidig høre at hun hadde flørtet med en annen gutt.Skuffet som jeg ble hadde jeg fortsatt håpet oppe. I et halvt år etter den perioden var forholdet vårt veldig ustabilt. Vi kranglet hele tiden, det endte ofte med at hun begynte å grine. Hun sa alltid ”ja, off sorry. Alt er min feil” hva skulle jeg gjøre? Hun nektet å forsvare seg, nektet å stå for det hun sa. Hun begynte bare å grine, så vi ble aldri ferdig med kranglene, de fortsatte bare neste dag eller noe. Om hun hadde sagt at hun var usikker i dag og at hun skulle komme med den endelige avgjørelsen i slutten av uka, hadde jeg ikke tenkt meg om. Da hadde jeg sagt ”hadet bra, koselig å bli kjent med deg”.Vel, jeg gidder ikke snakke mer om kjæresten nå. Nå vil jeg snakke litt om familien min. Nei, for et ork. Tar det senere jeg, når jeg ikke er så trøtt.Jeg tror faktisk jeg stikker og legger meg, føler at ting ble bittelitt bedre nå. Klokken ble da 01.07 AM. Jeg skal opp klokken syv, så det blir bare 5 og en halv time med søvn =(Jeg klarer ikke å legge meg allikevel. Faen så kjipt. Klokken er halv to, halv to!Hvorfor må det være sånn?